Hjerneforandringer ved borderline personlighetsforstyrrelse

Relasjonsvansker hos pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse kan være knyttet til endringer i hjernens struktur.

Erlend Bøen. Foto: Anne Løfsgaard

Pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse ses hyppig i helsevesenet. Likevel er mange aspekter ved lidelsen uavklart, ikke minst gjelder det nevrobiologiske forhold.

I mitt doktorarbeid undersøkte vi hjernemorfologien hos kvinnelige pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse ved hjelp av MR-bilder. Sammenlignet med kontrollpersoner hadde pasientene redusert hjernebarktykkelse i områder som er involvert i identitetsopplevelse og sosial kognisjon (evne til å forstå egne og andres tanker, følelser og motiver). I disse områdene var det også en signifikant assosiasjon mellom hjernebarkens tykkelse og selvrapportert evne til å beskrive følelser.

Videre fant vi at pasientene hadde redusert volum av gyrus dentatus i hippocampus, der det foregår livslang nydanning av nerveceller. Påvirkning på denne nydanningen er mistenkt å kunne bidra til angst, depresjon og svart-hvitt-tenkning, som er hyppig forekommende fenomener ved tilstanden. Vi fant også at pasientenes impulsivitet, kartlagt ved hjelp av et spørreskjema, var knyttet til et ønske om å lindre negative følelser – ikke til spenningssøking.

I klinisk sammenheng bør det bemerkes at det kan tenkes at pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse har redusert evne til sosial interaksjon på et organisk grunnlag. Dette bør det tas hensyn til i kontakten med og behandlingen av pasientgruppen.