Kalsifisering og karstivhet hos nyretransplanterte

Kalsifisering og karstivhet er et kjent problem hos dialysepasienter, og det er assosiert med økt dødelighet. Vi har funnet en sterk assosiasjon også hos nyretransplanterte.

Dag Olav Dahle. Foto: Ane Funderud

Nyretransplantasjon er den foretrukne behandlingen ved terminal nyresvikt. Årlig transplanteres det 250 – 300 nyrer i Norge. Sammenlignet med dialyse gir transplantasjon bedre overlevelse og livskvalitet, og er billigere. Med dialyse følger store væskeskift, og ofte er det vanskelig å regulere blodtrykket. Dette, sammen med blant annet forstyrrelser i kalsium- og fosfatstoffskiftet, bidrar til kalsifiserende mediasklerose, uremisk kardiomyopati og økt kardiovaskulær dødelighet hos pasienter i dialyse. I hvilken grad slike forandringer fører til økt dødelighet etter nyretransplantasjon er mindre kjent.

I min doktorgrad analyserte vi blodprøver tatt åtte uker etter transplantasjon med en ny test som måler den funksjonelle balansen mellom inhibitorer og promotorer av kalsifisering. Vi målte også pulsbølgehastighet i aorta, som er et enkelt og noninvasivt mål på karstivhet. Begge studiene inkluderte over 1 000 pasienter. Etter å ha justert for andre risikofaktorer var både akselerert kalsifisering og økt karstivhet sterkt assosiert med økt dødelighet.

Studien bekrefter tilsvarende funn fra tidligere, mindre studier. Det stadfester behovet for intervensjonsstudier for å avklare om endring i kalsifisering eller karstivhet forbedrer overlevelsen. Vi inkluderte også karstivhet i en algoritme som kan brukes til å beregne forventet fem års overlevelse.