Klinisk bruk av lommeultralydteknologi

Lommeultralydteknologi kan brukes av både eksperter og ikke-eksperter til å gi klinisk nyttige svar på en rask, pålitelig og nøyaktig måte.

Garrett Newton Andersen. Foto: Ina Lervåg

Blodprøver, EKG, bildedannende undersøkelser, som røntgen, ultralyd, computertomografi (CT) og funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI), og genetisk testing har medført en betydelig bedring av diagnostisk presisjon, samtidig som diagnostikk av sykdommer vanligvis skjer på et tidligere stadium enn tidligere.

Til tross for dette viser obduksjonsstudier at det fremdeles gjøres store diagnostiske feil hos opptil 30 % av pasientene. Det kan være et resultat av reduserte ferdigheter i klinisk undersøkelse. Undersøkelse med lommeultralydteknologi utført ved pasientens sengekant har potensial til å snu denne trenden. Bruk av lommeultralydteknologi gjør det usynlige synlig og muliggjør at den behandlende legen kan se med egne øyne hva som feiler pasienten der og da.

I mitt doktorgradsarbeid har vi gjennom fire studier undersøkt gjennomførbarhet, pålitelighet, nøyaktighet og klinisk nytte av undersøkelse med lommeultralydteknologi utført ved pasientens sengekant. Undersøkelsene ble utført som et supplement til den vanlige kliniske undersøkelsen, og ble i de ulike arbeidene utført av hjertespesialister, leger i spesialisering og medisinstudenter på pasienter innlagt i sykehus.

Våre studier har vist at medisinstudenter kan bruke lommeultralyd til å fremstille tilfredsstillende bilder og tolke disse på en nøyaktig måte. Vi har videre vist at rutinemessig tillegg av undersøkelse med lommeultralydteknologi, på akutt innlagte medisinske pasienter, av hjertespesialister og leger i spesialisering, er gjennomførbart og gir rask og presis diagnostikk. Det har klinisk nytte hos mer enn en tredel av pasientene. Nytteverdien av tilleggsundersøkelse med lommeultralydteknologi er imidlertid størst når brukeren er erfaren i bruk av ultralyd.