En av Legeforeningens viktigste oppgaver de neste årene blir å sikre både kvalitet og kapasitet i spesialistutdanningen. Det er våre medlemmer som står nærmest i å beskrive dette.
Spesialistutdanningen er arvesølvet vårt. Da Legeforeningen ble dannet i 1886, var det fordi legene selv ønsket å ta hånd om fagets videre utvikling. Våre kolleger var frustrert over datidens konservative universiteter og tok skjeen i egen hånd. De første spesialitetene ble dannet i 1918, og siden har vi stått nært på og tatt stort ansvar for utviklingen av spesialitetene.
Høsten 2015 la Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene frem et detaljert forslag til innhold og organisering av den fremtidige spesialistutdanningen av leger. Legeforeningen pekte på en rekke punkter som var viktige for oss å løse. Dette engasjerte hele foreningen, og det ble gjort et betydelig arbeid i alle ledd av organisasjonen. Vi hadde et solid mandat for våre standpunkter.
Dialogen mellom Helsedirektoratet og Legeforeningen foregikk over lang tid og gjennom en rekke møter. Et gjentagende tema fra Helsedirektoratet har vært behovet for å sikre myndighetsrollen og utøvelsen av denne. Det har ikke Legeforeningen vært motstander av. Vi ser at myndighetene har et klart ansvar, og at helseforetakene må ta grep for å sikre god gjennomføring. Legeforeningens forslag om rollefordeling ble i løpet av høsten avvist gjentatte ganger. Det var derfor helt nødvendig å vende seg til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Etter mange møter og samtaler på politisk og administrativt nivå i departementet, fikk vi gjennomslag for de viktige punktene.
I desember mottok vi et brev fra HOD. Her var roller, ansvar og oppgaver tydeliggjort og beskrevet i ny modell. Departementet erkjenner at Legeforeningen er både en fag- og interesseforening for leger. De anerkjenner at vi ivaretar et stort ansvar innen spesialistutdanningen, og at vi besitter viktig erfaring og kompetanse. Våre faglige organisasjonsledd blir fremhevet fordi de har stor legitimitet. Det er viktig for Legeforeningen at HOD her anerkjenner betydningen vi har (og skal ha) i spesialistutdanningen.
Våre spesialitetskomiteer skal bestå i sin nåværende form og gi faglige innspill til direktoratets læringsmål og læringsaktiviteter. Legeforeningens spesialitetskomiteer skal gjennomføre kvalitetsvurdering av utdanningssteder som før. Utdanningsfondene skal benyttes som i dag – og Legeforeningen skal ivareta spesialistutdanningene i allmennmedisin – slik det fungerer i dag.
Legeforeningen med spesialitetskomiteene har allerede startet på det viktige arbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Men fortsatt gjenstår det sentrale områder for diskusjon. Kravene til kompetanse ved spesialistgodkjenning må ikke reduseres. Det er ikke realistisk at kompetansekravene kan opprettholdes ved en reduksjon i den normerte utdanningslengden. En av Legeforeningens viktigste oppgaver de neste årene, er å sikre både kvalitet og kapasitet i spesialistutdanningen. Vi må ha en spesialistutdanning for fremtidens behov, og det er våre medlemmer som står nærmest i å beskrive dette. Da må vi også utvikle utdanningsmuligheter på de mindre sykehusene. Alt henger sammen med alt – her er det bare å brette opp ermene.
