En ny screeningmetode for prostatakreft har vist bedre resultater enn test for kun prostataspesifikt antigen.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
I en svensk studie ble rundt 59 000 menn i alderen 50 – 69 år undersøkt for prostataspesifikt antigen (PSA) og en kombinasjon av biomarkører i plasma, genetikkprøver og anamnestiske variabler, omtalt som STHLM3-testen (1). Testenes sensitivitet ble definert som oppdagelsen av høyrisikoforandringer ved prostatabiopsi, og testenes spesifisitet ble definert som andelen biopsier med positive funn.
STHLM3-testen viste signifikant bedre resultater enn PSA-testen alene for oppdagelse av høyrisikoforandringer. Av 603 pasienter med høyrisikoforandringer, dvs. Gleason-skår ≥ 7, hadde 124 (21 %) et PSA-nivå på 1 – 3. PSA-måling alene ville i de fleste tilfeller ikke ført til biopsi hos disse pasientene. Sammenlignet med PSA-nivå > 3 oppdaget STHLM3-testen like mange menn med høyrisikoforandringer ved prostatabiopsi, men med 32 % (95 % KI 24 – 39) færre biopsier. Andel negative biopsier ble redusert med 44 % (95 % KI 35 – 54).
– Det er et viktig mål ved diagnostikk av prostatakreft å redusere andelen menn som må utføre en prostatabiopsi, sier Christoph Müller, som er overlege ved Sørlandet sykehus. – STHLM3-testen er en pragmatisk test som kombinerer plasmamarkører og anamnestiske og kliniske variabler. Studien har svært mange deltakere og dokumenterer at testen har høyere deteksjonsrate av høyrisikokreft og lavere unødvendig biopsirate, sier han.
– Denne studien vil sannsynligvis ikke føre til at STHLM3-testen vil bli anbefalt for populasjonsbasert screening. Selv om den har ført til redusert andel negative biopsier og andel med prostatakreft med lav risiko, har man fortsatt ikke løst problemet med overdiagnostikk. Det pågår for tiden flere studier for å se nøyaktig hvilken rolle STHLM3-testen kan og bør ha, sier Müller.
