Pasienter som trenger implantert hjertestarter, har ofte økt helsegevinst av å få en hjertestarter der begge hjerteventrikler stimuleres synkront. Men er det kostnadseffektivt?
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
En implanterbar hjertestarter, gjerne omtalt som ICD, er en type pacemaker som kan gi et høyspenningsstøt i høyre ventrikkel når den merker enkelte livstruende hjerterytmer. Hjertestarteren kan settes inn med en ledning også til venstre ventrikkel, slik at den sender synkrone impulser i begge ventriklene, såkalt CRT. I Norge blir dette hovedsakelig tilbudt pasienter med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, ledningsforstyrrelse i venstre ventrikkel og hjertesvikt. Behandlingen er vist å redusere dødelighet i en rekke pasientgrupper, men den er relativt dyr, og kostnadseffektiviteten er usikker.
En amerikansk forskningsgruppe har estimert kostnader tilknyttet implanterbar hjertestarter med eller uten tillegg av synkron stimulering i begge hjerteventrikler (1). Målgruppen for studien var pasienter over 65 år med ejeksjonsfraksjon under 30 %, QRS-varighet over 120 ms og hjertesvikt i NYHA klasse I – II. Sammenlignet med implanterbar hjertestarter tilsvarte merkostnaden ca. 550 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår.
– Denne forskjellen er relativt stor, sier Torkel Steen, som er overlege ved pacemaker- og ICD-senteret ved Oslo universitetssykehus. – Livsforlengelsen er størst når pasienten ikke er for gammel og har begrenset komorbiditet. Effekten er best ved QRS-varighet > 150 ms, ved venstre grenblokk og uten for omfattende infarktskade. Ved riktig seleksjon av pasientene blir prisen lavere enn denne studien viser, sier han.
– Selv om denne modellstudien bygger på mange usikre og diskutable forutsetninger, virker funnene rimelige. Kostnadseffektiviteten var også avhengig av batterilevetid, noe man bør huske på når man velger utstyr, sier Steen.
