Stian Wendelberg har en meget god kommentar til grundleggende kurs i kirurgisk teknikk i siste nummer av Tidsskriftet (1). Norsk Thoraco-Laparoskopisk Forening (NTLF) har i mer enn 20 år drevet kurs i laparoskopisk teknikk. NTLF tok initiativet til et kurs som skulle taes iløpet av det første halvåret i utdannelsen (basalkurs i laparoskopisk teknikk). Det første kurset gikk i Trondheim april 2010, og siden i Oslo og Trondheim to-tre ganger årlig. Kurset startet som frivillig kurs, men er blitt obligatorisk. Det medførte at vi hadde mange «gamle» utdanningskandidater med opptil fire års kirurgierfaring på kurset nå i januar i Trondheim. Det har vært lange ventelister for å komme med på kursene. Legeforeningen har prioritert etter prinsippet «lengst praksis, trenger kurset mest». (for å få godkjent spesialiteten). Disse erfarne kursdeltagerne har vært svært interessert i å vise oss kursledere hvor flinke de er, og hva de kan. Vi som kursledere har lært mye om de lokale variantene av kirurgisk teknikk, og vi har fått verdifull kunnskap om nødvendigheten av å evaluere tidspunktet for deltagelse på kurset.
De minst erfarne kursdeltagerne har vært mest motivert for å lære. Faktum er at alle som vil bli kirurger må ha de obligatoriske kursene. Så da blir utfordringen hvordan få til at utdannelseskandidatene får disse basaltekniske kursene på det best egnede tidsunkt? Det er rimelig at man lytter til de det gjelder.
Stian Wendelborgs forslag er helt i samsvar med det vi har erfart, sagt og konkludert med i mange år. Den kandidaten som starter på sin kirugiske utdannelse bør automatisk få plass på det første basalkurset som går. Det vil i praktisk si innen 3-6 måneder. Dette bør helseforetakene sørge for. Alle vil tjene på en slik ordning. Arbeidsgiver, arbeidstaker og viktigst av alt: pasientene. Nybegynneropplæring under kontrollerte forhold er langt bedre for pasientsikkerheten sammenlignet med «gamlemåten» hvor man øvde på pasienter. Arbeidsgiver får utviklet uerfarne udanningskandidater tidligere i forløpet, og udanningskandidaten kommer raskere opp på et mer selvstendig nivå. En vinn-vinn situasjon for alle parter.
Vi foreslår grunnleggende kurs i kirurgisk teknikk arrangert hvert halvår, minst to-tre steder i landet, og at alle nyansatte kirurger meldes på allerede første dag i første jobb på en kirurgisk avdeling. Det bør være en forpliktelse for ethvert helseforetak å sørge for at neste generasjon kirurger får sin utdannelse på riktig tidspunkt, sett fra pasientens synsvinkel. Kostnaden for selve kurset er jo den samme uansett.
Litteratur
1. Wendelborg S. Gunnleggende kurs – bare for vidrekommende? Tidsskr.Nor Legeforen 2016 136. 212.