Brystsmerter ser man hyppig ved akutt sykdom utenfor sykehus, men det er stor variasjon i hvordan legevaktleger diagnostiserer og behandler. Håndtering av pasientene henger sammen med legenes «toleranse for risiko».
Robert A. Burman. Foto: Privat
Hovedutfordringen ved brystsmerter utenfor sykehus er å skille alvorlige tilstander, som akutt koronarsyndrom, fra mindre alvorlig sykdom, med begrensede diagnostiske verktøy. Målet for doktorarbeidet var å utvikle ny kunnskap om hvordan legevaktleger diagnostiserer og behandler pasienter med brystsmerter, og i hvilken grad legenes håndtering hadde sammenheng med deres «toleranse for risiko».
Avhandlingen bygger på to studier. I den første studien undersøkte vi 5 000 «røde responser» håndtert av AMK-sentraler, der vi så på de 22 % av pasientene som hadde brystsmerter. I den andre studien gjennomførte vi 100 strukturerte intervjuer med leger ved fire legevakter.
Den første studien viste at de fleste pasientene med brystsmerter ble innlagt, men bare en firedel var alvorlig syke. AMK-sentralene hadde betydelige vansker med å velge riktig hastegrad.
I den andre studien fant vi et stort spekter av årsaker til pasientenes brystsmerter, og under halvparten ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt. Vi fant stor variasjon i hvilken grad legene diagnostiserte i tråd med gjeldende retningslinjer. Det varierte også betydelig hva som påvirket legenes valg om pasientene skulle innlegges eller ikke. Det var ingen større forskjeller i «toleranse for risiko» ved undersøkelse av legens kjønn eller erfaring.
Funnene tyder på at det er behov for økt oppmerksomhet rundt diagnostikk av brystsmerter på legevakt, med særlig søkelys på risikovurdering for hjerteinfarkt og legens egen «toleranse for risiko».
Disputas
Robert A. Burman disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 12.6. 2015. Tittelen på avhandlingen er Chest pain out-of-hours. Prospective studies on diagnostics and management in out-of-hours emergency primary health care in Norway.
