Fysisk kapasitet hos ekstremt premature

Barn født ekstremt prematurt har ca. 10 % redusert fysisk kapasitet i forhold til barn født til termin senere i livet, men med gjennomsnittsverdier innenfor normalen.

Hege Synnøve Havstad Clemm. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Barn født før 28. graviditetsuke, eller med fødselsvekt under 1 000 g, betegnes som ekstremt premature. Disse barna har en økt risiko for funksjonsnedsettelse og sykdommer senere i livet. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for en rekke sykdommer, men barn og unge som er født prematurt ser ut til å være mindre aktive.

I mitt doktorgradsarbeid sammenlignet vi fysisk kapasitet hos ekstremt premature med barn født til termin i 1982 – 85 og 1991 – 92. De ble testet på tredemølle med syv års mellomrom ved henholdsvis 18 og 25 år og 10 og 18 år. Testene var signifikante og viste ca. 10 % redusert fysisk kapasitet hos barn født ekstremt prematurt, hvor guttene utgjorde den største forskjellen. Gjennomsnittsverdiene var innenfor det som kan regnes som normalverdier.

Vi så på ulike forklaringsmodeller for denne forskjellen, men fant ingen sammenheng med verken målt lungefunksjon eller forhold i nyfødtperioden. Vi fant derimot en positiv assosiasjon mellom fysisk kapasitet og fysisk aktivitet på fritiden, med unntak av hos 10-åringene. Denne sammenhengen var lik hos ekstremt premature og terminfødte, og utviklingen av fysisk kapasitet fra 10 til 18 år og 18 til 25 år var lik i begge gruppene. Dette er et positivt funn som kan tyde på at ekstremt premature er trenbare, men dette må undersøkes nærmere i intervensjonsstudier.

Fysisk aktivitet er helsefremmende og forebyggende, og normal fysisk kapasitet ser ut til å være mulig å oppnå for denne sårbare gruppen. Det er derfor viktig å legge til rette for god fysisk aktivitet slik at mestring oppnås og god helse fremmes hos ekstremt premature.