– Vi står foran store løft innen en rekke nevrologiske sykdommer og jobber for å få til sterkere satsing på forskning innen nevrofeltet, sier leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt.
Anne Hege Aamodt her i møte med Pål Gunnar Larsson, Norsk forening for klinisk nevrofysiologi og Frode Kolstad, Norsk nevrokirurgisk forening. Foto: Lise B. Johannessen
De siste tiårene har kunnskapsgrunnlaget for nevrologien økt betydelig med fremskritt innenfor en rekke tilgrensende fagfelt som nevroimmunologi, nevrofarmakologi, nevropatologi, nevrokirurgi og nevroradiologi. Dette har ført til nye diagnostiske og terapeutiske muligheter for viktige sykdomsgrupper som hjerneslag, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, demens og epilepsi. Utviklingen innen genetikk, molekylærmedisin og bioinformatikk forventes å åpne for mer målrettet diagnostikk, forebygging og individuelt skreddersydd behandling i tiden fremover.
– Nevrologene kommer til å bli stilt overfor en stadig større mengde avanserte data – både om den enkelte pasient og om diagnosene vi utreder og behandler, sier Aamodt.
– Men det trengs mer forskning for å kunne forstå hjernen enda bedre – til glede for fremtidens pasienter, understreker hun og legger til at det trengs ytterligere forskningsfremskritt for å finne mer effektiv behandling. For mange nevrologiske sykdommer finnes det lite og kun symptomatisk behandling – i beste fall bremsemedisiner, men de helbreder ikke sykdommen.
Målet er at vi skal finne kurativ behandling for flere nevrologiske sykdommer.
Myndighetene må på banen
For at pasienter med hjernesykdommer skal få bedre behandling og for at forebygging av hjernesykdommer skal bedres, må også helsemyndighetene styrke satsingen innen nevrofeltet betydelig, mener Aamodt. Hjernesykdommer rammer en av tre og koster samfunnet like mye som kreft, hjerte-/karsykdommer og diabetes samlet.
Glade for pakkeforløp
– Gjennom Hjerneåret 2015 som vi arrangerte sammen med Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network har vi jobbet for at myndighetene prioriterer ny Hjerneplan. Det var derfor veldig gledelig at statssekretær i HOD, Anne Grethe Erlandsen for en fullsatt Aula på avslutningsarrangementet for Hjerneåret 2. desember i fjor annonserte at det skal utarbeides en statusrapport for nevrofeltet i 2016. Noen dager etterpå kom innspillene fra en enstemmig Helse- og omsorgskomité til statsbudsjettet om at det må arbeides med en plan for hjernehelse i Norge. Vi ser frem til fortsettelsen og gleder oss til å jobbe videre for å styrke nevrosatsingen, forteller Aamodt
Rehabilitering av hjernesykdommer er en stor utfordring. Rehabiliteringstilbudene i de ulike kommunene er svært variabelt, og her trenger vi sterkere styring fra myndighetene, mener Aamodt.
– Vi er glade for at det kommer pakkeforløp for hjerneslag – det andre pakkeforløpet som lanseres. Her vil det bli lagt sterkere føringer for kravene til behandlingstilbud ved rehabilitering av hjerneslag. Det kan forhåpentligvis også gi et løft for rehabiliteringstilbudet og kompetansen innen nevrorehabilitering som pasienter med andre nevrologiske sykdommer kan dra nytte av. Mange av prinsippene for å rehabilitere for eksempel MS og hjerneslag er felles, sier hun.
Mer effektiv slagbehandling
– De senere årene har det vært gjennombrudd i behandlingen av flere store hjernesykdommer. Innenfor hjerneslag har det for eksempel skjedd veldig mye. Diagnostikken er blitt bedre og flere får raskere og mer presis diagnostikk som er nødvendig for å iverksette effektiv behandling. Nevroradiologien er svært viktig her og gir mulighet for mer tilpasset behandling. Det har også vært et stort gjennombrudd i akutt slagbehandling med publiseringen av de randomiserte kontrollerte studiene med endovaskulær intervensjonsbehandling. Disse resultatene vil få konsekvens for slagorganiseringen når denne behandlingen skal bygges ut, sier Aamodt.
