Takk for en interessant og spennende pasienthistorie som minner oss om viktigheten av samarbeid på tvers av ulike spesialitetere (1). I artikkelen poengteres det hva en fastlege bør undersøke og gjøre, for at hastegrad og «adresse» på en henvisning skal bli riktig. Men er det rimelig å avvise en henvisning til en radiologisk undersøkelse ut ifra at pasientens kliniske tilstand ikke var forenlig med nyrekreft og at en nefrolog burde vurdere pasienten først?
Det første en nefrolog vil ønske å vite er sannsynligvis: foreligger det en postrenal nyresvikt? Dette ville raskt blitt avklart med enten utralyd ellet CT av nyrer/urinveier. Dersom man mener det ikke er indikasjon for en CT-nyrer ved en nyoppdaget nyresvikt burde man i alle fall vurdere å gjøre henvisningen om til en ultralyd nyrer – i så fall hadde mange ukers forsinkelse vært unngått.
Enhver lege som mottar en henvendelse eller henvisning fra en kollega bør ta høyde for at ikke all viktig informasjon nødvendigvis foreligger – for eksempel er det ikke lett å være sikker på at en nyresvikt er akutt dersom pasienten kun har tatt én kreatininverdi. Etter min mening kan ikke alt ansvar legges på fastlegen som kanskje har anført «akutt nyresvikt» på henvisningen, uten å ha full dekning for det. Legen som mottar en henvisning bør også gjøre sine vurderinger og lese «mellom linjene», så det kommer pasientene våre til gode.
