Jeg har ikke på noen måte ment å så tvil om Slørdal & Christoffersens kliniske engasjement (1). Men vi preges alle av vårt ståsted, og jeg synes det ville være rart om de to som professorer i klinisk farmakologi, med ansvar for forskning og undervisning i faget, ikke er «mer opptatt av legemidlenes egne bivirkninger i anbefalte doser» enn oss som har andre ståsteder. Jeg synes det er både naturlig og prisverdig.
Men det vi vel alle er mest opptatt av er at alle legemidler brukes på en slik måte at pasientene får den aller beste behandling. Og da må hensynet til sikkerhet veies opp mot faren for forsinket diagnose, og at pasientene blir redd for å bruke de mest egnede legemidler pga beskrivelse av mange og tildels farlige bivirkninger.
Jeg er glad for at Slørdal & Christoffersen er enig med meg i at beskrivelsene av legemiddelbivirkninger ofte er uhensiktsmessige. Det har vært tilfellet lenge før den nye definisjonen ble lansert, og jeg er enig i at den utvidede definisjonen vil forverre situasjonen hvis det ikke gjøres noe med beskrivelsene. For mye informasjon blir fort dårlig informasjon – det vesentlige drukner i det uvesentlige.
Mitt innlegg var et forsøk på å få debattantene til å gå sammen om å bedre beskrivelsene av legemiddelbivirkninger på bakgrunn av det endrete bivirkningsbegrepet.
Kan utvidelsen i bivirkningsdefinisjonen beskrives under et nytt avsnitt som for eksempel kan kalles «Uheldige virkninger ved feilbehandling»? Da vil vel bivirkningsavsnittet bli uendret. Og kan de usikre ikke-signifikante bivirkningene etter den gamle definisjonen beskrives under en egen overskrift i bivirkningsavsnittet som for eksempel: «Bivirkninger uten sikker signifikans» eller mer presist: «Bivirkninger/symptomer hvor forekomsten i sammenlignbare pasientgrupper er ukjent»?
Det er jo mye lettere å få endret de norske beskrivelsene enn å endre et EU-vedtak. Det ville være fint om Legemiddelverket kunne svare på dette.
