Hva er en klinisk beslutning?

Medisinske beslutninger, slik de utspiller seg i dialogen mellom lege og pasient, lar seg identifisere og klassifisere – og dem er det mange av.

Eirik Hugaas Ofstad. Foto: Anne Grete Storvik

I tidligere forskning på medisinske beslutninger i lege-pasient-konsultasjoner har man lagt vekt på samvalg (shared decision-making) i enkeltbeslutninger, og generelt er det rapportert liten grad av pasientmedvirkning.

I en kvalitativ studie av videofilmede lege-pasient-konsultasjoner fra Akershus universitetssykehus utviklet vi en taksonomi for å identifisere og klassifisere alle typer klinisk relevante beslutninger. Taksonomien består av ti kategorier som skiller mellom typer beslutninger og tre kategorier som beskriver en tidsdimensjon.

Ved anvendelse av taksonomien i analyse av 380 konsultasjoner fant vi for det første at medisinske beslutninger formidles i et høyt antall, det var gjennomsnittlig 13 beslutninger per konsultasjon. Videre fant vi at beslutninger spenner over en lengre tidsramme enn konsultasjonen varer og at de gjerne var fattet ved at flere personer, som oftest helsepersonell, hadde tatt del i beslutningsprosessen. Dette funnet kan være med på å forklare at sykehuspasienter i liten grad blir inkludert i beslutningsprosessene.

Innholdskodingen av materialet har gitt en presis og detaljert beskrivelse av klinisk relevante beslutninger på tvers av kliniske spesialiteter, konsultasjonstyper, leger og lege-pasient-møter. Taksonomien kan være nyttig i fremtidige studier der man tar sikte på å vurdere kvaliteten av medisinske beslutninger ut fra grad av pasientmedvirkning, pasientsikkerhet, profesjonalitet og overensstemmelse med kunnskapsbasert praksis.