Old Drupal 7 Site

Re: Klimaavtalen bra for folkehelsen

Knut Erling Moksnes Om forfatteren
Artikkel

Beregninger viser at klimaendringene allerede fra 1970-årene til årtusenskiftet globalt har forårsaket 150 000 dødsfall og tap av 5,5 millioner leveår justert for funksjonshemming (DALYs) (1). Den britiske legeforeningen (BMA) som fører an på klima og helse, skriver at direkte sannsynlige helsekonsekvenser av klimaendringene i Storbritannia er dødsfall, sykdom og skade som følge av ekstremvær (hetebølger, oversvømmelser, storm), økt spredning av infeksjoner, redusert matvaresikkerhet, sterkere eksponering for UV-stråling (bl.a. hudkreft) og hjerte- og karsykdom som følge av redusert luftkvalitet og mer pollen (1). Historiske sykdomsdata fra tidligere varmere perioder antar jeg ikke finnes og regnes ikke relevant i denne sammenheng, da mennesker tidligere hadde en annen levestandard og en annen ytre miljøpåvirkning.

Det er som oftest en intuitiv og åpenbar sammenheng mellom lokale miljøproblemer og klimagassutslipp. For eksempel gir forbrenning av fossilt drivstoff i biler og industri helseskader lokalt, samtidig som det bidrar til global oppvarming (2). Kullkraftverk bare i Europa gir negative helseeffekter og helseutgifter til en beregnet verdi av 43 milliarder euro i året (3). Det oppsiktsvekkende med mange klimatiltak er det som internasjonalt beskrives som «co-benefits», på norsk «dobbeltfordeler». Kutt i klimagassutslipp gir samtidig positive helseeffekter. Om man for eksempel velger aktiv transport som sykkel i stedet for å kjøre bil drevet av fossilt drivstoff, gir dette minst fire fordeler: Mindre lokal luftforurensing, lavere klimagassutslipp, bedre egenhelse og sekundært mindre negative helsekonsekvenser av global oppvarming.

Derfor er det helt nødvendig at leger og andre helsearbeidere bidrar med helsekunnskap og helseperspektiv i det grønne skiftet. Vi, som leger i Norge, kan la oss inspirere av Verdens legeforening WMA (4), Den britiske legeforeningen BMA (5), våre naboer i Sverige (6) eller legeforeningens eget grunnlagsdokument om helse og global oppvarming godkjent av sentralstyret etter høring i 2009 (7).

Anbefalte artikler