Landmark og medarbeidere forteller her om erfaringer de og andre har gjort seg med bruk av metoden Lightning Process ved bl.a. tilstanden CFS/ME. Det gjenstår fortsatt mye før Lightning Process kan anses som en behandlingsmetode i medisinsk forstand, bl.a. bør metoden i så fall få en klarere forankring i og avklart relasjon til tradisjonell kognitiv atferdsterapi. Det er mulig det litt «mystiske» rundt metoden bidrar til effekten noen opplever, men det vanskeliggjør ordinær klinisk forskning på den.
Forskning på behandling av CFS/ME er komplisert, ikke minst fordi det fortsatt er uklart hva tilstanden egentlig består i, hvordan den avgrenses mot andre tilstander, og om det finnes relevante undergrupper. Alle de eksisterende diagnosekriteriene har svakheter og er på ulikt vis omstridte (1). De nylig foreslåtte SEID-kriteriene fra IOM-rapporten (2) løser ikke problemet.
Denne usikkerheten rundt diagnosekriteriene gjør det prinsipielt vanskelig å vite: Hvilke pasienter er «innafor», hvilke er «utafor», det som kunne kalles «ekte CFS/ME» og som man skal forske på? Og kanskje like viktig: Hvis man opererer med restriktive diagnosekriterier – hva skal vi gjøre med den store gruppen pasienter med kronisk tretthetsopplevelse som blir stående uten diagnose?
Til tross for disse utfordringene finnes det om ikke annet kasuistiske eksempler på at det eksisterer pasienter som, mer eller mindre, oppfyller ulike diagnosekriterier for CFS/ME, og som har opplevd symptommessig og funksjonsmessig bedring etter å ha gjennomgått Lightning Process. For noens vedkommende dramatisk og rask bedring. Noen av disse har fortalt om et svingende forløp etterpå, evt. med tilbakefall. Andre har opplevd en vedlikeholdt bedret funksjon på et høyere nivå enn før Lightning Process. Andre igjen har rapportert om forverring etter Lightning Process.
Dette bør inngi håp hos pasienter rammet av tilstander med kronisk tretthetsopplevelse. Det er ikke gitt at dette er en behandling som gir resultater hos alle, kanskje ikke en gang flertallet av pasientene. Men pasienterfaringene kan i det minste tyde på at et sykdomsbilde som CFS/ME ikke med nødvendighet fører til irreversibel symptombyrde og invaliditet, at det for noen pasienters vedkommende er mulig med til dels dramatisk bedring i etterkant av en relativt enkel intervensjon.
Det virker derfor rimelig med mer forskning på effekten (positive og eventuelt negative) av Lightning Process på kort og lang sikt hos pasienter med CFS/ME. Som for andre terapeutiske studier blir det i så fall avgjørende med grundig diagnostisk avklaring, som beskrevet i artikkelen fra Haukeland universitetssykehus (1), og gjennomtenkt bruk av diagnosekriterier.
