Studier med encellede gjærceller viser at vekstfasen forlenges ved mangel på glukose. Denne kunnskapen kan kanskje utnyttes i kreftbehandling.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Schizosaccharomyces pombe er encellede gjærceller som benyttes for å studere cellesyklusen. De ulike fasene i cellesyklusen er strengt regulert med interne sjekkpunkter. I tillegg er syklusen sensitiv for eksterne faktorer, bl.a. næring og stress. Når disse gjærcellene i laboratoriet adapteres til glukoseredusert medium, stopper de opp i 1 – 2 generasjoner før celledelingen gjenopptas. En tilstand med begrenset glukose kan minne om hva som skjer når celler vokser i en tumor.
I en nylig publisert studie er det vist at G2-fasen, vekstfasen, forlenges ved glukosemangel (1). DNA er kopiert, mens mitotisk spindel, som starter kjernedelingen, ikke er etablert. Ved gjennomgang av et bibliotek med gjærcellemutanter ble Wee1, som er en kinase, identifisert som essensiell for at cellen skal overleve energimangelen og ta en pause i G2-fasen.
– Denne studien slår fast mekanismen bak reguleringen av cellesyklusens respons på redusert glukosenivå, sier Beata Grallert, som er prosjektgruppeleder ved Radiumhospitalet. – Den viser også hvor viktig denne reguleringen er for cellers overlevelse.
– Det er kjent at miljøendringer kan påvirke cellesyklusen og at cellens stoffskifte responderer på forandringer i tilgjengelig næring. Nytt i denne studien er hvordan disse to prosessene er koblet sammen. Wee1-proteinet kan være et attraktivt mål for kreftterapi, og Wee1-inhibitorer er allerede tatt i bruk i kliniske studier pga. dets rolle ved sjekkpunkt for DNA-skade og ved DNA-replikering. Det er spennende at resultater fra denne gjærstudien kan frembringe nye ideer for kombinasjonsterapi i prekliniske og kliniske studier, sier Grallert.
