Hvordan lærer egentlig leger i spesialisering på jobben?
Illustrasjonsfoto: Jens Sølvberg/Samfoto
I løpet av 2017 innfører Norge ny medisinsk spesialitetsstruktur (1). Målet er å forbedre og effektivisere spesialistutdanningen, slik at helsevesenet står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer og behov. I en mer moderne pedagogikk skal man blant annet legge større vekt på beskrivelser av læringsutbytte enn krav til tjenestetid og prosedyrer. Det skal også bli mer e-læring og simulatortrening.
Lite empirisk forskning
En nederlandsk oversiktsstudie fra 2012 viste at det var publisert påfallende lite internasjonal empirisk forskning som forteller oss noe om hvordan leger i spesialisering («residents») lærer på arbeidsplassen (2).
I noen studier konkluderte man med at den viktigste læringen var uformell og fremhevet verdien av supervisjon som praktisk læring, og veiledning som refleksjon over meningen i arbeidet. De som lærer, er ikke passive mottakere, og tilbakemelding («feedback») er en interaktiv prosess mellom spesialisten og legen i spesialisering.
Veiledning og supervisjon er i dag viktige pedagogiske læringsstrategier for leger i spesialisering, men dette forutsetter at det avsettes tilstrekkelig med tid fra tilgjengelige spesialister som instruerer. I en hektisk arbeidshverdag er dette krevende. Selv om den vik-tigste læringen foregår på arbeidsplassen, kan arbeidspresset bidra til å redusere verdien av den virkelighetsnære læringen.
Kvalitet på utdanningen
I oversiktsstudien er det en overvekt av kvalitative studier, særlig basert på fokusgruppeintervjuer. Denne forskningen bør suppleres med flere kvantitative studier, slik at det blir mulig å generalisere resultatene på et overordnet nivå.
Siden vi ikke har nok forskning som dokumenterer hvordan utdanningene fungerer – eller måler utbytte av læringen opp mot faglige mål – blir det i neste omgang en utfordring å definere mål og strategier for læring, som vi kan anta vil gi det beste læringsutbyttet.
I løpet av 2016 vil LEFO – Legeforskningsinstituttet, i samarbeid med Medisinsk fagavdeling i Legeforeningen, for andre gang gjennomføre en undersøkelse blant alle leger i spesialisering i Norge om hvordan de opplever kvaliteten på utdanningen. LEFO – Legeforskningsinstituttet vil i denne runden utvide med nye forskningsspørsmål som blant annet går mer konkret på hvordan leger i spesialisering lærer, og hvilket utbytte de har av læringen. Dette kan gi viktig informasjon om hvordan læringen foregår, og hvor det er forbedringspotensial.
