Old Drupal 7 Site

Legeforeningspriser gir uttelling

Julie Kalveland Om forfatteren
Artikkel

Nye prosjekter, akademisk karriere og trøst på tunge dager: Legeforeningens priser og stipender gir positive ringvirkninger.

GLAD PRISVINNER: Odd Jarl Kvamme mottar pris og blomster av visepresident Jon Helle. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

– Jeg ble veldig glad da jeg fikk kvalitetsprisen. Prosjektet vårt fikk publisitet, og jeg fikk henvendelser om å starte liknende prosjekter flere steder, forteller fjorårets prisvinner Odd Jarl Kvamme.

Hvert år deler Legeforeningen ut heder og ære i form av priser og stipender. Årets pris- og stipendvinnere annonseres på landsstyremøtet tirsdag 24. mai. Hemmeligholdet i forkant er strengt, og bare et fåtall vet hvem som vil bli gjort stas på i år.

– Å gi oppmerksomhet til forskning og kvalitetsarbeid er en viktig del av Legeforeningens arbeid, sier generalsekretær Geir Riise.

Henvendelser fra øst og vest

I 2015 fikk fastlege og spesialist i allmennmedisin Odd Jarl Kvamme Legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten for prosjektet Samarbeidslege i Stord kommune. Ein metode for samarbeidsutvikling med betre tenestekvalitet.

Prosjektet gjennomførte han i samarbeid med sykepleier Mona Yvonne Lothe. Det innebar en overføring av praksiskonsulentmodellen som brukes i sykehus til kommunen. Tettere samarbeid mellom fastleger og sykepleiere har bidratt til bedre koordinering av kommunale helsetjenester for hjemmeboende kroniske pasienter med sammensatte lidelser. Ett år etter tildelingen har Kvamme merket effekten av prisen.

– Det jeg er mest glad for er å ha fått spredd kunnskapen om prosjektet og metoden og at flere kommuner vil sette i gang konkrete prosjekter, sier Kvamme.

Etter at han fikk prisen, har han fått henvendelser fra Helsedirektoratet og fra kommuner over hele landet med ønske om å benytte metoden flere steder.

– Interessen gir meg tro på at det er mulig å få til en forbedring for pasientene.

– Prisen ga krefter

Antibiotikaresistens er i dag en av de største truslene mot den globale folkehelsen. For 15 år siden rynket folk på nesen av overlege Dag Berilds arbeid med antibiotikastyring.

– Da jeg begynte følte jeg meg som en idiot. Når du starter å forske er du på dypt vann. Du vet ikke helt hva du gjør. Men jeg var sikker på at det jeg holdt på med var relevant, forteller Berild i dag.

PRISVINNER: Dag Berild mottok kvalitetspris i 2002. Foto: UiO

– Jeg opplevde tidlig at det var en kar på en konferanse i Syd-Europa som refererte til arbeidet mitt, men han forstod ikke hvorfor jeg jobbet med antibiotikaresistens siden det ikke var et problem i Norge. Men jeg visste med meg selv at det ville bli et problem også i Norge hvis antibiotikabruken økte.

I 2002 fikk Berild sammen med sine kollegaer Signe Holta Ringertz og Mihaela Lelek kvalitetsprisen for spesialisthelsetjenesten for prosjektet Kvalitetsforbedrende arbeide angående antibiotikabehandling ved Aker Universitetssykehus. Prosjektet innebar et antibiotika styringssprogram med undervisning i rasjonell antibiotikabehandling og utarbeidelse av retningslinjer for antibiotikabehandling og forebygging ved Aker universitetssykehus.

Allerede året etter fikk et annet prosjekt Berild var involvert i Legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten. Prisen ble tildelt Lars Smaabrekke på vegne av gruppen bak et intervensjonsprosjekt som forbedret bruken av antibiotika ved akutt mellomørebetennelse på Legevakten i Tromsø.

– Prisene fra Legeforeningen og en skandinavisk pris jeg mottok rundt samme tid, ga meg krefter til å gå videre med arbeidet.

Fra dypt vann til akademisk karriere

På spørsmål om prisenes betydning for arbeidet hans, sier Berild at han fikk hyggelige tilbakemeldinger både fra kollegaer og utenfra.

– Vi ble invitert med på et prosjekt sammen med Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Pasteur-instituttet i St. Petersburg. Vi benyttet de samme metodene som i det opprinnelige prosjektet på et barnesykehus i Russland. Der greide vi å halvere antibiotikabruken.

Dag Berild mener til og med at prisen var viktig for hans vei videre i akademia.

– Jeg hadde ikke tenkt på en akademisk karriere før jeg fikk prisen. Jeg holdt på med dette fordi jeg syntes det var viktig og interessant, så ble det doktorgrad og professorat. Nylig fikk Mark Fagan som jeg var hovedveileder for, Legeforeningens kvalitetspris.

Ser på diplomet på tunge dager

Noen av prisene og stipendene som deles ut under landsstyremøtet er basert på testamentariske gaver, andre har Legeforeningen opprettet på eget initiativ. Kvalitetsprisen Kvamme og Berild har mottatt er en slik pris.

– Å være fremsynt er et av målene med tildelingene fra Legeforeningen, forteller generalsekretær Geir Riise.

– Legeforeningen er veldig opptatt av forskning, kunnskap og kvalitet. Stipender og priser til fremragende arbeid bidrar på en systematisk måte til å bygge oppunder dette.

Marie Spångberg-prisen ble opprettet av landsstyret i 1993 for å fremme kvinnelige legers vitenskapelige innsats. Overlege Hege Langli Ersdal mottok prisen i 2013. Ersdal fikk prisen for artikkelen Birth Asfyxia: A Major Cause of Early Neonatal Mortality in a Tanzanian Rural Hospital som ble publisert i Pediatrics i 2012.

– Jeg ble veldig overrasket og glad. Jeg visste ikke hva prisen var, sier Ersdal og ler. – Men da jeg fant ut mer om prisen følte jeg at det var en stor ære.

MARIE SPÅNGBERG: Hege Langli Ersdal mottok pris i 2012. Foto: Kjetil Alsvik

Den prisvinnende artikkelen er en del av Ersdals doktorgradsavhandling hvor hun viser at enkle tiltak i forbindelse med fødsel kan redde mange liv.

– Jeg tenker jo at det jeg jobber med er fornuftig, men det er så klart bra om andre også ser hva jeg gjør og synes det er viktig, sier Ersdal. Hun tenker seg om og legger til: – Og har jeg en tung dag på jobben, kan jeg bli oppmuntret av å se bort på diplomet på veggen.

Anbefalte artikler