I sin kommentar under medisinsk etikk-spalten i Tidsskriftet nr. 5/2016 (1) refererer Svein Aarseth til vår artikkel i samme nummer (2). Han skriver: «Barnet var født med analatresi. Det ble anlagt stomi, og man så for seg endelig kirurgisk behandling med tilbakelegging av stomien. Imidlertid endret sykehuset sin behandlingsplan fordi barnet skulle sendes ut av landet». Vi ønsker å påpeke at i vår artikkel står det klart at barnets søknad om asyl, og dermed hans asylsøknad, ikke ble endelig klargjort av Utlendingsnemda (UNE) før flere måneder senere. Barnekirurgens egen oppfatning er det Svein Aarseth uttrykker, og det er i strid med familiens faktiske status dokumentert i brevet til sykehuset, hvor UNE ber om en oppdatering av barnets medisinske behandling. I UNEs brev begjæres det en helsemessig oppdatering i forbindelse med klagebehandlingen, samtidig som det står at iverksettelsen av vedtaket for resten av familien er utsatt. Barnekirurgisk avdeling svarte da at barnet kunne leve helt bra resten av livet med utlagt tarm. På grunnlag av denne medisinske vurderingen avslo UNE familiens ankesøknad. Dette er det vi er kritiske til når det gjelder barnekirurgens behandling av barnet. Vi ser at dette allerede er kommentert både faglig og etisk av lederne for barnemedisinsk forening, Ketil Størdal og Ingebjørg Fagerli (i kommentaren på Tidsskriftets nettside.)
