Vi har med interesse lest Hagen og medarbeideres artikkel der de viser hvorledes risikojusterte verdier for 30 dagers mortalitet etter hjerteinfarkt endres avhengig av hvilke variabler som inngår i regresjonsmodellen for risikojustering (1). Best samsvar mellom predikert og faktisk mortalitet forelå der man justerte for alder, kjønn, grad av sykdom (hjerteinfarkt), komorbiditet, reisetid og PCI innen 14 dager.
Studien illustrerer utstrakt bruk av registerdata og er både forbilledlig og betimelig all den tid våre helsemyndigheter allerede er i gang med å fordele deler av helseforetakenes finansiering basert på kvalitetsindikatorer (kvalitetsbasert finansiering – KBF). 30 dagers mortalitet etter hjerteinfarkt er en av en rekke målte kvalitetsindikatorer som her inngår med uklar risikojustering.
Det er ikke første gang det etterlyses en troverdig risikojustering av kvalitetsdata av typen behandlingsresultater som publiseres på Helsedirektoratets hjemmesider (helsenorge.no) og som nå ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering. Vi har tidligere påpekt at dersom man skal sammenligne kvalitetsmål av typen behandlingsresultater, så må adekvate og kontinuerlig oppdaterte modeller for risikojustering være på plass (2).
30 dagers mortalitet etter hjerteinfarkt er 1 av 10 kvalitetsindikatorer av type behandlingsresultater som inngår i KBF. Her har man etter vår mening en stor jobb å gjøre med å etablere gode modeller for risikojustering etter mønster av Hagen og medforfattere.
Ved siden av uklar risikojustering deler vi artikkelforfatternes bekymring for at kvalitetsbasert finansiering kan lede til uheldige tilpasninger i form av seleksjon og overbehandling av pasientgrupper. Kodeverket (ICD) åpner også for en viss grad av skjønn når alvorlighet av sykdom skal beskrives. Vi har tidligere sett eksempler på uheldig bruk av diagnoseverktøyet når det får økonomiske konsekvenser.
Et poeng som også nevnes er at kvalitetmåls nærhet i tid og sted er viktig for at det skal oppleves som meningsfullt for dem som bidrar. Det kan være en viss fare for at belønningssystemer basert på 30 ulike indikatormål på overordnet foretaksnivå vil drukne den enkeltes innsats og på den måten ikke gi den stimuleringseffekten man er ute etter.
Etter vår mening har artikkelforfatterne pekt på en rekke forhold som det er avgjørende at våre helsemyndigheter tar inn over seg i den bebudede evalueringen av forsøket med kvalitetsbasert finansiering.
