Hjerteinfarkt med dyspné som hovedsymptom er assosiert med fire ganger så høy dødelighet som hjerteinfarkt med brystsmerter, viser ny studie.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
En dansk oppfølgingsstudie omfattet rundt 17 400 pasienter som var vurdert i ambulanse med EKG grunnet mistanke om hjerteinfarkt (1). Man ønsket å sammenligne dødeligheten blant dem med dyspné som dominerende symptom (8 %) med dem som hadde brystsmerter som hovedsymptom (70 %). Pasientene med dyspné og bekreftet hjerteinfarkt hadde en 30-dagersdødelighet på 21 % og fireårsdødelighet på 60 % mot henholdsvis 5 % og 23 % hos pasienter med brystsmerter.
Forfatterne konkluderer med at man i videre studier bør undersøke om supplerende undersøkelser prehospitalt kan bedre behandlingen og dermed utfallet hos pasienter med dyspné.
– Dette er en imponerende studie med et stort datamateriale, sier professor Henrik Schirmer ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. – Artikkelen mangler opplysninger om tid fra symptomdebut og type hjerteinfarkt, begge er faktorer som kan medvirke til økt dødelighet. Lengre tid til revaskularisering medfører økt fare for irreversibel hjertesvikt, noe som kan gi laktatstigning og dyspné. Eldre har oftere hjerteinfarkt uten ST-elevasjon, som innebærer lengre tid til revaskularisering. 25 % av disse pasientene har en akutt okklusjon som ikke ses på EKG. Studier har vist at dette er en av årsakene til at slike pasienter har høyere ettårsdødelighet enn pasienter med ST-elevasjonsinfarkt.
Kartlegging av respirasjonsfrekvens prehospitalt og i akuttmottak hos alle akuttpasienter vil sikre raskere identifisering av alvorlig syke pasienter og sikre muligheten for å gi mer målrettet behandling for å senke dødeligheten, sier Schirmer.
