Franz Xaver Ernst Gruber
Franz Xaver Ernst Gruber døde 19.2. 2016 i Tromsø, bare 52 år gammel. Han vokste opp i Bayern og studerte medisin i München fra 1985 til 1991. I 1990 hadde han praksis ved Sandnessjøen sykehus. Som den aktive idrettsmannen og det friluftsmennesket han var hadde han forut for praksisperioden gjennomført en sykkeltur langs kysten av Nord-Norge, helt opp til Nordkapp – en tur som han også benyttet til å lære seg norsk.
Etter studiet arbeidet Franz først i Hamburg. Han hadde imidlertid en sterk dragning mot Norge, og i 1992 satte han igjen kursen mot Sandnessjøen sykehus, der han begynte i en utdanningsstilling ved medisinsk avdeling. Etter en kort periode i Bodø kom han til Tromsø i 1995, der han fortsatte spesialistutdanningen i indremedisin med underspesialitet blodsykdommer. I Tromsø traff han også sin kjære Christine.
Som overlege ved hematologisk seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge var Franz spesielt interessert i molekylærbiologi ved leukemier, og han ble etter hvert forsker innen feltet. I 2008 flyttet han og familien til Oslo, der han arbeidet som hematolog ved Akershus universitetssykehus. Lengselen etter Nord-Norge var imidlertid sterk, og i 2009 ble det flytting tilbake til Tromsø. Samme år disputerte han på en avhandling om kronisk myelogen leukemi. Franz var en sentral person innenfor norsk og nordisk samarbeid vedrørende denne sykdommen.
Med sin åpne og inkluderende væremåte fikk han mange venner i miljøet. Han delte raust av sin kunnskap, og mange medisinstudenter i Tromsø vil minnes Franz’ store entusiasme og glede over å formidle faget. Han var også en habil fotograf og svært interessert i musikk og historie.
Franz ble rammet av kreftsykdom for mindre enn ett år siden. Sykdommen viste seg å være aggressiv og uhelbredelig, og i februar døde han hjemme, omgitt av sine nærmeste. Han ble stedt til hvile fra en fullsatt Elverhøy kirke 2. mars. I tillegg til familie, venner og medarbeidere fra Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet – deltok også mange pasienter for å hedre legen og medmennesket Franz. Han hadde med sin gode replikk og sitt fine vesen stor evne til å formidle håp til pasientene.
Vi som arbeidet sammen med Franz, har mistet en dyktig medarbeider og en kjær venn. Vi er takknemlige for at vi fikk bli kjent med ham. Gode minner vil vi for alltid bære med oss. Våre varmeste tanker går til Christine og barna Caroline, Johanna, Ingeborg og Franz jr.
På vegne av medarbeidere ved Seksjon for blodsykdommer og Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge
