Ulf Ljungblad
Med.dr. og spesialist i gynekologi Ulf Ljungblad døde i sitt hjem 23.2. 2016. Han ble 72 år. Med ham har et nysgjerrig, våkent og visjonært menneske forlatt oss. Døden kom ikke uventet til Ulf. Han har vært åpen om sin sykdom, amyotrofisk lateral sklerose (ALS) eller «djävulens sjukdom». I Läkartidningen sto det nylig et langt intervju der han forteller om sin sykdom.
Han ble født i Göteborg og fikk sin første seilbåt da han var 11 år. Båtlivet var alltid rekreasjon for ham. Han var et sportsmenneske frem til sykdommen satte ham ut av spill.
Ulf var et aktivt foreningsmenneske, både som leder for Sveriges Yngre Läkares Förening og med syv år i sentralstyret for den svenske legeforeningen. Hans yrkesliv førte ham tidlig inn i administrative stillinger som avdelingssjef, sjeflege og direktør.
Ulf ble sykehusdirektør i Sykehuset Østfold i 2001. Her fikk han orden på en skakkjørt økonomi og brakte moderne prinsipper inn i sykehuset. Hans innføring av standardiserte behandlingsforløp, samme dags innleggelse for planlagt kirurgi og en korttidspost for å gi effektiv og hurtig hjelp til pasienter som burde behandles utenfor sykehus, var pionerarbeid i Norge. Han tok ansvar for å gjenoppta arbeidet med et nytt sykehus på Kalnes. At sykehuset står der i dag, skyldes ikke minst hans innsats for et prosjekt som var satt på sidelinjen.
Som direktør i Helse Sør-Øst var han pådriver for å få utdannet helsepersonell til å skape bedre behandlingsforløp. Standardisering er nøkkelen til måling av kvalitet. For Ulf var kvalitet nøkkelen til en god og effektiv helsetjeneste. Han var en pioner også på dette området. Han så kvalitet som den viktigste faktor for å skape et godt og effektivt helsevesen. For oss som arbeidet sammen med ham ble denne læresetningen sentral: «Det dyreste vi gjør er å reoperere, behandle sykehusinfeksjoner, ta hånd om feilmedisinering og andre uønskede avvik.»
Ulf var forsker, og gjennom hele livet drev han aktiv forskning innenfor immunologi og sin spesialitet. Da han 66 år gammel ble rammet av amyotrofisk lateral sklerose, innså han at sykdommen var av autoimmun karakter. Han startet flere forskningsprosjekter som fortsatt pågår. En stund lyktes man å bremse sykdommens utvikling hos ham.
Ulf gikk inn i døden lam i armer og ben, men han var aldri handlingslammet. Han møtte døden uten angst eller bitterhet og var aktiv til det siste.
Vi lyser fred over hans minne. Våre tanker er hos hans hustru, barn og barnebarn, som fulgte ham på den siste reisen.
