– Vi må sikre at mennesker på flukt får oppfylt de rettighetene de har krav på, påpeker Legeforeningens menneskerettighetsutvalg.
MÅ ETTERLEVE FORPLIKTELSER: Margit Steinholt, leder i Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse mener Norge må være bedre forberedt på en humanitær krisesituasjon. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen
I april vedtok World Medical Association en resolusjon om flyktninger og migranter. Den internasjonale sammenslutningen av legeforeninger oppfordrer regjeringer og lokale myndigheter til å sikre tilgangen til helsetjenester og trygge, adekvate levekår for alle, uavhengig av statstilhørighet. Den norske regjeringen la nylig fram en rekke innstrammingsforslag til asyl- og innvandringsforskriften.
– Flere av de nye forslagene kan etter Legeforeningens mening få alvorlige konsekvenser for menneskers fysiske og psykiske helse, sier Margit Steinholt. Hun leder Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse.
– Dette gjelder spesielt forslaget om midlertidig opphold for enslige mindreårige flyktninger frem til fylte 18 år, og forslaget om strengere regler for familiegjenforening. Frykt, uro og bekymring over mange års ventetid på en avgjørelse, kan ha store negative konsekvenser for barns og unges fysiske og mentale helse.
Bør ikke stigmatisere
– Det påhviler våre fremste politikere et spesielt ansvar for å bruke forskningsresultater på en slik måte at en ikke mistenker partipolitiske bindinger, sier Steinholt.
Legeforeningen støtter rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, i hans kritikk av myndighetenes uklare bruk av forskning i saken om enslige mindreårige flyktninger.
– Regjering og Storting bør opptre på en måte som ikke stigmatiserer og traumatiserer sårbare mennesker ytterligere.
Ikke god nok beredskap
– Det er foruroligende at Norge ikke har bedre planverk og system for å ivareta juridiske og helsemessige forpliktelser i en krisesituasjon, sier Steinholt.
– Lokalt politi og helsemyndighet gjorde en formidabel innsats ved Storskog i Sør-Varanger høsten 2015, men Legeforeningen er bekymret over at Norge ikke har en bedre beredskap for humanitære kriser. 5 500 personer krysset over den norsk-russiske grensen i en tre måneders periode. Det er samme antall som kommer per dag til noen av EUs yttergrenser.
Usikkerhet kan gi dårlig helse
– Det er balansegang mellom streng asylpolitikk og å sikre at mennesker på flukt får oppfylt de rettighetene de har krav på etter internasjonale konvensjoner, understreker Steinholt.
Legeforeningen ber om at norske myndigheter etterlever internasjonale forpliktelser og europeisk humanistisk tradisjon i behandlingen av flyktninger og asylsøkere.
– Å leve med en usikker framtid over lang tid kan få store helsemessige konsekvenser. Vi er særlig bekymret for enslige barn under 18 år som kan måtte leve med en slik usikkerhet over mange år.
