Noen ganger når jeg presenterer meg, glemmer jeg å si at jeg er lege. «Du må si at du er lege også, da hører de mer på deg – legene altså,» sier mine kolleger som er filosofer, antropologer, sykehusprester eller helseøkonomer. Jeg ser på meg selv som en fasilitator og prøver å bistå andre i å stille spørsmål, analysere og håndtere etiske utfordringer.
Det er et stort privilegium å få forske og undervise i et så spennende fag som medisinsk etikk, samtidig som jeg jobber på Haukeland som spesialrådgiver og sekretær i klinisk etikk-komité. Å ha nærhet og kontakt med de kliniske miljøene der etiske dilemmaer utspiller seg er viktig for å gjøre undervisning av legestudenter og helsepersonell relevant. Og motsatt – å kjenne metoder, teori og diskurser i etikk er viktig å bringe inn i klinikken. Behovet for kompetanse i etikk og prioritering blir i økende grad anerkjent og etterspurt, Jeg er stolt over å jobbe i et helseforetak som gjør etikk og kommunikasjon til en strategisk satsing.
Jeg tilhører forskningsgruppen «Globale Helseprioriteringer» og mitt fokus er håndtering av klinisk etiske dilemmaer. Jeg veileder fire stipendiater med prosjekter i Etiopia og har de fire siste årene undervist i medisinsk etikk for overleger og undervisningsansvarlige i Addis Ababa, der vi bygger opp Afrikas første senter for etikk og prioritering. Dette er kanskje det mest meningsfulle (og krevende) jeg holder på med.
En dag i uken jobber jeg som fastlegevikar. Pasientmøtene gjør legelivet spesielt verdifullt – og tydeliggjør utfordringene mellom teori og praksis!
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
