Kvinner er fremdeles underrepresentert blant førsteforfattere av vitenskapelige originalartikler publisert i ledende medisinske tidsskrifter.
Medisinstudiene har nå en overvekt av kvinner, og flere kvinner enn menn tar medisinsk doktorgrad (1). Men hvordan ser kjønnsbalansen ut i medisinsk forskningspublisering?
I en ny studie som er publisert i tidsskriftet BMJ har man undersøkt kjønnsfordelingen blant førsteforfatterne av alle originalartikler i seks medisinske prestisjetidsskrifter i perioden 1994 – 2014 (2). Av 3 758 identifiserte artikler hadde 34 % kvinnelig førsteforfatter. Den kvinnelige andelen steg fra 28 % i 1994 – 98 til 38 % i 2009 – 14. BMJ og New England Journal of Medicine (NEJM) skilte seg ut ved at kvinneandelen ikke steg like mye som i de andre tidsskriftene, og at andelen flatet ut de siste årene. Etter justering for ulike variabler kom likevel BMJ best ut ved at sannsynligheten for kvinnelig førsteforfatter var størst ved publisering der og dårligst i NEJM. Forfatterne konkluderer med at andelen kvinnelige førsteforfattere har steget de siste 20 årene, men at tendensen til dels har flatet ut, til dels gått tilbake de siste årene.
– Det har vært en stor økning i antallet kvinnelige leger innen mange fagområder, også innen akademia, sier Berit Schei, som er professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. – Resultatene i denne studien er antagelig overførbare til norske forhold.
– En svakhet ved studien er at den ikke sier om førsteforfatter er avhengig av kvinneandelen generelt i forfattergruppen, siden resultatene kun var justert for antall medforfattere, sier Schei. – Et annet interessant funn i studien er at tidsskrifter med kvinnelige redaktører har høyere andel kvinner som førsteforfattere. Forfatternes konklusjon er jeg helt enig i, nemlig at det fortsatt er grunn til å rette stor oppmerksomhet mot kvinners underrepresentasjon innen akademia. At utviklingen ser ut til å flate ut gir grunn til ettertanke, avslutter Schei.
