Hyperemesis gravidarum – langtidskonsekvenser for mor og barn

Hyperemesis gravidarum kan øke risikoen for kreft hos mor senere i livet.

Kathrine F. Vandraas. Foto: Silje Os Skjelsvik

Uttalt svangerskapskvalme er den vanligste årsaken til innleggelse i sykehus i første trimester. Vi vet gjennom såkalte sultstudier at ernæring i mors liv er viktig for sykdomsmønstre i voksen alder for barnet. Vi vet også at mors helse på lang sikt kan påvirkes av svangerskapskomplikasjoner.

I mitt doktorgradsarbeid har vi brukt data fra de skandinaviske kreft- og fødselsregistrene for å undersøke kreftrisikoen blant mødre med hyperemesis gravidarum og deres barn. I tillegg har vi undersøkt, blant mer enn 2,2 millioner norske gravide, risikoen for uheldige fødselsutfall, som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og dødelighet hos kvinner med hyperemesis gravidarum.

Vi fant at barn født av kvinner med uttalt svangerskapskvalme fødes til omtrent samme tid og med samme vekt som andre barn. Dette kan indikere at vi er flinke til å diagnostisere og behandle disse pasientene. Barna ser heller ikke ut til å ha økt risiko for kreft før 21-årsalderen. Mødre som har hatt sykdommen, hadde en økt risiko for thyreoideakreft, særlig de med mer enn ett svangerskap med hyperemesis gravidarum. Dette kan passe med den hormonelle profilen forbundet med hyperemesis gravidarum.

Funnene avkrefter tidligere antagelser om at disse barna blir født små og for tidlig. Videre ser det ut som at hyperemesis gravidarum kan ha betydning langt utover svangerskapet for mors helse. Hvilke biologiske mekanismer som ligger bak, blir et viktig tema for fremtidig forskning.