Langtidseffekter av dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom

Dyp hjernestimulering er en effektiv og trygg behandling for typiske motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom også i det lange løp.

Bård Flattun Lilleeng. Foto: Helse Stavanger HF

Dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus bilateralt er et behandlingsalternativ for pasienter med langtkommet Parkinsons sykdom. Effekten ved denne tilstanden viser seg først og fremst på motoriske symptomer som bradykinesi/akinesi, rigiditet og tremor.

Avhandlingen bygger på en prospektiv langtidsoppfølging av den kliniske symptomutviklingen hos pasienter operert med dyp hjernestimulering ved Rikshospitalet og Stavanger universitetssjukehus i årene 2001 – 07, sammenlignet med klinisk sykdomsutvikling fra en populasjonsstudie av pasienter med Parkinsons sykdom fra 1990-årene.

Den positive effekten på de motoriske symptomene er stabil. Operasjonen er trygg. Det ser ikke ut til at inngrepet påvirker mortaliteten.

Behandlingen verken kurerer eller bremser utviklingen av Parkinsons sykdom. De symptomene som dyp hjernestimulering har liten effekt på, utvikler seg derfor videre. Det gjelder både motoriske symptomer som i varierende grad responderer på dopamin og ikke-motoriske symptomer.

Man har mistenkt at dyp hjernestimulering kan forverre utviklingen av noen ikke-motoriske symptomer, som demens og depresjon. Vi fant at mange pasienter fikk mindre depresjonsplager like etter operasjonen, men den videre utviklingen av depresjon var lik hos opererte og ikke-opererte. Det var en tendens til at en høyere andel av de opererte utviklet utmattelsessymptomer i årene etter inngrepet.

Resultatene gir støtte til det å tilby operasjon i en tidligere fase av Parkinsons sykdom – mens de motoriske symptomene dominerer.