REM-søvnatferdsforstyrrelse

REM-søvnatferdsforstyrrelse har ulik presentasjon hos kvinner og menn med Parkinsons sykdom.

Kari Anne Bjørnarå. Foto: Vestre Viken

REM-søvnatferdsforstyrrelse karakteriseres av fravær av atoni under REM-søvn. Pasienter kan sparke, slå eller skrike når de sover. Tilstanden er sjelden i befolkningen, men vanligere ved Parkinsons sykdom. Det kan oppstå før eller etter Parkinsons sykdom er diagnostisert. Idiopatisk REM-søvnatferdsforstyrrelse er den største risikofaktoren for utvikling av Parkinsons sykdom, der tilnærmet alle vil få sykdommen. Omtrent 90 % av pasienter med idiopatisk REM-søvnatferdsforstyrrelse er menn.

I mitt doktorgradsarbeid har vi undersøkt 174 pasienter med Parkinsons sykdom for å kartlegge REM-søvnatferdsforstyrrelse og andre ikke-motoriske symptomer. Vi fant en forekomst på 38 %, dette økte til 49 % etter tre år. Forekomsten var lik hos begge kjønn, men symptomene var ulike. Menn hadde mer aggressiv atferd når de sov, med slåssing eller skading av seg selv eller partner. REM-søvnatferdsforstyrrelse var assosiert med redusert kognisjon og autonom dysfunksjon. Vi gjorde en genetisk assosiasjonsstudie av 350 pasienter med Parkinsons sykdom og fant en assosiasjon med en variant i genet for alfa-synuklein.

Ulik klinisk presentasjon av REM-søvnatferdsforstyrrelse er en sannsynlig forklaring på den rapporterte kjønnsforskjellen av den idiopatiske formen. Det er viktig å fange opp kvinner med idiopatisk REM-søvnatferdsforstyrrelse for å gi tidlig nevroprotektiv behandling. Resultatene våre støtter også hypotesen om at REM-søvnatferdsforstyrrelse er en markør for en undergruppe av Parkinsons sykdom med mer uttalte kognitive og autonome symptomer.