Vektrelaterte kroppsmål og overvekt hos barn

Bruk av ulike vektrelaterte kroppsmål hos barn kan gi en mer differensiert vurdering av fettmengde, fettfordeling og helserisiko knyttet til overvekt.

Bente Brannsether-Ellingsen. Foto: Svein Gabrielsen Lunde

Kroppsmasseindeks (BMI) er et vanlig mål for overvekt, men det er ikke et direkte mål på fettmengde. Barn med høy muskelmasse kan feilaktig blir diagnostisert som overvektige. Fettmengde og fettfordeling kan bli undervurdert. Underhudsfett er et mer direkte mål på fettmengde og fettfordeling og kan måles ved hjelp av tykkelsen på hudfolder. Fettlagring rundt magen er assosiert med økt helserisiko og kan måles ved mageomkrets eller mage-høyde-ratio. Mageomkretsen og tykkelsen på hudfolder hos barn har økt mer enn kroppsmasseindeksen i flere land.

I denne studien har vi sett på ulike vektrelaterte kroppsmål. Vi har for første gang laget vekstmodeller for norske barns mageomkrets og mage-høyde-ratio og oppdatert referansene for triceps og subskapulær hudfold fra 1970-årene. Vi har studert assosiasjonen mellom disse kroppsmålene og kroppsmasseindeksen og definert hvilke verdier som best beskriver BMI-definert overvekt. I tillegg har vi testet ut en ny metode for å vurdere årlig endring av kroppsmasseindeks hos norske barn.

Vekstmodellene kan brukes i klinisk arbeid for å gi en mer differensiert vurdering av fettmengde, fettfordeling og helserisiko, men også for å følge effekten av behandling av overvekt. I tillegg vil vekstmodellene danne en plattform for videre forskning på fett-trender, fettfordeling og helserisiko. Metoden for å evaluere endringer i kroppsmasseindeks kan tenkes implementert i en elektronisk vekstjournal for å gi et tidlig signal på unormal endring.