At sannheten er krigens første offer, er en klisjé man neppe kan minne seg selv om nok ganger – særlig når det kommer til krigen i Syria. Få journalister har tilgang til Aleppo. Bernt Halvard Sleire er kritisk til rapporten Physicians for Human Rights har laget om forholdene i Aleppo, som dannet noe av kildegrunnlaget for min lederartikkel (1) om angrep på helsepersonell i krig.
Det er riktig at rapporten handler om forholdene i de østlige deler av byen, hvor nå store deler av befolkningen har flyktet. Rapporten er basert på intervjuer med 24 helsepersonell i byen (2). Hvorvidt opprørerne sympatiserer med al-Nushra-fronten, er et komplisert spørsmål som jeg tror vi skal la ligge i Tidsskriftets spalter (3). PHR har også dokumentert at syriske myndigheter står for 90 % av angrepene – ødeleggelsen av helsefasiliteter er dokumentert av The American Association for the Advancement of Science, som for øvrig er utgiver av tidsskriftet Science (4).
Selv om vi nok ikke har det fullstendige bildet av hva som faktisk skjer i Syria, har man likevel mulighet til å sortere ut hva man anser for mer troverdige kilder enn andre. Sleires første kilde (5) er et aktivistisk nettverk som anser Human Rights Watch, Leger uten grenser, Amnesty International og Physicians for Human Rights for å spre falsk informasjon i en propagandakrig mot syriske myndigheter. Sleires andre kilde er et intervju i Proletären – svensk organ för Kommunistiska Partiet – som selverklært ser «nyheter och analys ur ett marxistiskt perspektiv» (6). Hans tredje kilde er en blogg for «uavhengige nyheter» hvor det er umulig å avgjøre kildenes kredibilitet (7).
I Syria har, som jeg skrev, begge parter «blod på hendene», og sivilbefolkningen lider uavhengig hvilken av side av konflikten de befinner seg på. Det gjør imidlertid ikke mitt poeng mindre viktig: I Syria-krigen er helsepersonell blitt fritt vilt, og angrep på helsepersonell, som ikke selv aktivt er delaktig i krigføringen, har blitt et perfid middel for å spre terror og frykt.
