Kolesterolsenkende legemidler kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom også hos ellers friske pasienter, viser ny studie.
HMGCR-enzymet, som produserer kolesterol, blir inhibert av atorvastatin. Illustrasjon: Science Photo Librar
Den kolesterolsenkende effekten av statiner er vist å redusere hjerte- og karsykdom hos pasienter som har økt risiko for slike sykdommer, og over en halv million nordmenn har ifølge reseptregisteret fått utskrevet slike legemidler. Det finnes derimot få studier der man har undersøkt effekten av statiner på befolkninger med lav eller moderat risiko for hjerte- og karsykdom.
I en internasjonal multisenterstudie ble over 12 000 personer uten tidligere kardiovaskulær sykdom randomisert til enten 10 mg rosuvastatin eller placebo (1). I løpet av oppfølgingsperioden på mediant 5,6 år var forekomsten av kardiovaskulære hendelser, hjerteinfarkt og hjerneslag 3,7 % hos dem som fikk rosuvastatin og 4,8 % hos dem som fikk placebo, dvs. en oddsratio på 0,76 (95 % KI: 0,64 – 0,91). Det var ingen økt forekomst av kreft eller diabetes hos dem som fikk statiner, men de hadde flere kataraktoperasjoner.
– Dette er en stor studie som virker solid gjennomført, sier Wasim Zahid, som er lege spesialisering og ph.d.-kandidat ved Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
– Studien støtter på ingen måte en «tilsett statiner til drikkevannet»-holdning, men åpner for en bredere vurdering av hvem som bør få statiner. I Norge har vi anbefalt primærprofylakse hvis pasienten har en tiårsrisiko for kardiovaskulær død > 10 %. Men denne studien viser at langt flere kan være kandidater for forebyggende behandling med statiner. Statiner er blitt billigere, men de er ikke gratis. Utstrakt bruk kan derfor ha helseøkonomiske implikasjoner, sier Zahid.
