Neste måned kan Anne Kveim Lie og Jostein Halgunset kåres til to av Norges ti beste forelesere.
Jostein Halgunset underviser for en gruppe studenter. Foto: Geir Mogen/NTNU
Avisen Morgenbladet skal kåre Norges ti mest fantastiske forelesere. Nesten 400 undervisere ble nominert av folket, 38 finalister ble valgt ut av juryen og den 2. september kommer dommen. To av finalistene er medisinere. Da Morgenbladet spurte Norge hvem landets beste foreleser er, fikk anatomiprofessor Jostein Halgunset ved NTNU over 300 (!) stemmer. Professoren selv har et nøkternt blikk på hva han mener studentene setter pris på:
– Jeg tror jeg har en viss evne til å gjenkalle min egen opplevelse og mine egne frustrasjoner fra mange år tilbake, og så regner jeg med at dagens studenter sliter med de samme tingene som jeg gjorde.
Får studentene til å le
Dagens medisinutdanning har møtt kritikk fra studentene: Forelesningene er preget av for mange Power Point-slides og forelesere tar kjepphestene med inn i forelesningssalen. Jostein Halgunsets mål med forelesningene er å slippe å kjede både seg og studentene.
– Jeg forsøker å aktivisere studentene intellektuelt, ved å stille spørsmål og prøve å få dem til å tenke ut svar – og så prøver jeg å få dem til å le minst en gang i løpet av en forelesning, forteller Halgunset.
Under introduksjonskurset i histologi kjører professoren derfor quiz. Bilder dukker opp på skjermen og én og én student må ramse opp spørsmålene som trengs for å komme frem til hvilken vevstype som vises. Halgunset kjører quizen til det, i følge ham selv, blir «nesten parodisk». Noe som er fullt tilsiktet.
– Det blir etter hvert en nokså munter stemning i salen – noe som jeg tror bidrar til at begrepene fester seg.
Anne Helene Kveim Lie. Foto: Einar Nilsen
Spiller fastleger
Den andre medisineren på juryens utvalgte liste er Anne Helene Kveim Lie, førsteamanuensis i medisinsk historie og undervisningsleder for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av et manglende overordnet nyttefokus i utdanningen.
– Jeg tror vi gjennomgående er for dårlige til å stille spørsmålet: «Hva er det vi vil fremtidige leger skal kunne?», sier Lie.
Selv er hun opptatt av å skape engasjement, derfor tilbyr hun innen sosialmedisin studentene sine undervisning i samarbeid med medlemmer av Anonyme alkoholikere (AA) og andre brukerorganisasjoner.
– I undervisningsopplegget i samarbeid med medlemmer av AA er læreren en tidligere rusavhengig som deler av sine erfaringer. Temaer som tas opp er blant annet stigmatisering og hvordan rus påvirker livet. I et annet opplegg sammen med andre bruker organisasjoner som RIO og NA simulerer vi en situasjon studentene kommer til å komme i som ferdige leger, nemlig et ansvarsgruppemøte rundt en rusavhengig pasient. Både brukere og helsearbeidere spiller seg selv i simuleringen, og en av studentene i hver smågruppe spiller fastlege.
At undervisningen fungerer og blir trukket frem tror Lie kommer av de nære pasientmøtene:
– Studentene får treffe brukere med sterke livshistorier og klare meninger som lærer dem noe om å sitte på den andre siden av bordet.
Dårlige eksempler er gode eksempler
Alle husker en dårlig lærer. Læreren med særhetene som lever videre i anekdotene – som huskes bedre enn kunnskapen vedkommende forsøkte å formidle. Men hva med dårlige eksempler ? Jostein Halgunset liker dem like godt som de gode.
– Når vi snakker om fordelingen av muskulatur langs armene, viser jeg dem et bilde av Skipper’n, for å vise hvordan det iallfall ikke er, sier Halgunset.
For ham er den oppblåste tegneseriehelten er et godt utgangspunkt for å prøve å forstå hvorfor muskelmassen vår stort sett er plassert nær kroppen. Tabloid? Kanskje, men helt i tråd med hans undervisningsfilosofi:
– Jeg er av den oppfatning at en forelesning er lite egnet til å formidle store mengder detaljer. De kan studentene heller lese i boka.
