Det var en lærerik artikkel Knut Gjesdal skrev om hjerteinfarkt før og nå (1). Men jeg er uenig på visse punkter.
At reduksjonen i dødelighet av hjerteinfarkt skyldes statinbehandlingen er usannsynlig, fordi det ikke kan påvises et ytterligere fall i reduksjonstakten etter 1994, da statinbehandlingen ble introdusert i Norge. Fallet ble faktisk mindre (2). Tilsvarende påvises i en dansk meta-analyse, der forfatterne har beregnet at statinbehandling kun forlenger livet med få dager (3).
Gjesdal skriver at man i statinstudien 4S oppnådde en reduksjon i den relative dødeligheten på 30 %. Den absolutte reduksjonen var imidlertid bare på 3,3 % (4). Også andre kjente eksperimenter viser ubetydelig reduksjon i den absolutte dødeligheten (5 – 9).
Gjesdal henviser til Paul Lerens koststudie. Han mener at denne beviste at dødeligheten kan reduseres med en strengt fettfattig diett. Hva Leren gjorde, var imidlertid å erstatte mettet fett med flerumettet. Men hans studie er den eneste koststudie hvor dødeligheten minsket, og resultatet var ikke en gang statistisk signifikant. Flere senere meta-analyser har vist at man ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt om man senker kolesterolnivået ved å spise flerumettet fett i stedet for mettet (10 – 12).
Årsaken til de mange mislykkede studiene er at kolesterolhypotesen ikke holder. Tallrike studier har vist at mennesker med lavt kolesterolnivå blir like åreforkalket som mennesker med et høyt nivå (13). Ingen studie har vist noen sammenheng mellom graden av kolesterolsenkning og utfallet. Det mest avslørende er en studie som nylig er publisert i BMJ Open (14). I den har 17 internasjonale forskere funnet 19 studier der man i noen år har fulgt nesten 70 000 mennesker som var > 59 år, og konstatert at de som hadde de høyeste LDL-verdier levde lengst. Ikke én studie har vist det motsatte.
