Steroider var like effektive som – og tryggere enn – ikke-steroide antiinflammatoriske midler i en studie om akutt urinsyregikt.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Urinsyregikt er en vanlig tilstand som ofte behandles i allmennpraksis og på legevakt. Krystaller av urinsyre felles ut i et ledd og forårsaker en smertefull betennelse. Medikamentell behandling består ofte av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater) med eventuelt tillegg av steroider.
I en studie fra Hong Kong ble over 400 pasienter med akutt urinsyregikt på akuttmottak inkludert (1). Diagnosen ble stilt ved anamnese og klinisk undersøkelse, og pasientene ble randomisert til behandling med enten prednisolon eller indometacin. Selvrapportert smerte ble registrert etter to timer og deretter daglig i 14 dager. Effekten var like god i begge gruppene, men det var flere bivirkninger i gruppen som fikk NSAID-midler (19 % versus 6 %, p < 0,001). Det var ingen alvorlige bivirkninger i noen av gruppene.
– Dette er en studie med flere deltagere enn i tidligere utførte randomiserte studier med samme spørsmål, sier Trine Bjørner, som er spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. – Akuttmottakene pasientene ble rekruttert fra, kan ikke direkte sammenlignes med norske forhold, der mange pasienter tas hånd om på fastlegekontorer og legevakt. Diagnosen ble ikke stilt ved leddpunksjon. Dette gjør diagnostikken noe mer usikker, men på den annen side mer sammenlignbar med diagnostikk slik den utføres utenfor sykehus, sier hun.
– Mange av pasientene med urinsyregikt er eldre og har andre sykdommer i tillegg. NSAID-midler interagerer med mange medikamenter. I denne studien var risikopasienter, slik som allergikere og pasienter som sto på antikoagulasjonsmidler, ekskludert. I en uselektert pasientgruppe kan derfor bivirkningsprofilen for de to behandlingsoppleggene helle mer i favør av behandling med prednisolon. Sistnevnte behandling kan være et bedre behandlingsopplegg for noen pasienter, sier Bjørner.
