I en interessant artikkel om nedsatt syn hos barn og unge i Norge (1) er det satt søkelys på behovet i Norge for et øyemedisinsk register over barn og unge med nedsatt syn. Det ble nevnt det beklagelige faktum at vårt tidligere eksisterende medisinske register, Det norske blindekartotek, ble nedlagt i 1995. Som tidligere leder av Blindekartoteket vil jeg knytte noen kommentarer til artikkelen.

I artikkelen som søker kartlagt synsvansker og årsaker til synsnedsettelse hos barn og unge basert på synspedagogisk registrering, er resultatene sammenlignet med data fra de medisinske registre i våre naboland. Det ville være nærliggende å foreta en sammenligning med våre egne data som forelå og ble presentert i blindekartotekets oversikter, siste gang ved kartotekets nedleggelse i 1995. Blindekartotekets siste rapport ble sendt til alle landets øyeleger og øyeavdelinger samt til andre institutter. En engelsk versjon ble sendt til institutter og avdelinger i utlandet, og mange positive tilbakemeldinger ble mottatt.

I kartoteket er det innsamlede data fra alle aldersgrupper (2). Totalt blinde og svaksynte i live pr. 1/1 1995 var 10.077 hvorav 668 var under 20 år. Hele datamaterialet utgjorde ca. 25.000 blinde og svaksynte innsamlet gjennom de 27 år som blindekartoteket var i virksomhet. På grunn av svakheten ved øyelegenes mangelfulle meldinger ble blindekartotekets data supplert fra andre kilder, først og fremst fra Blindeforbundet som blindekartoteket hadde et godt samarbeid med. Ca. 40 % av tilgangen til kartoteket ble fanget opp på denne måten.

En tragisk beslutning om nedleggelse av blindekartoteket ble gjort av den daværende helsedirektør. Saksbehandlingen må betegnes som skandaløst dårlig. Beslutningen om nedleggelse var forhastet og bygd på sviktende premisser. De nærmere omstendigheter omkring nedleggelsen er redegjort for i rapporten (2).

Blindekartoteket, da det var i funksjon, var ganske enestående i verden med obligatorisk melding av alle blinde og svaksynte. En stor svakhet var likevel svikten i meldinger fra øyelegene, til tross for at lovfestet meldeplikt var innført. Det store materialet som er lagret i blindekartoteket, vil fortsatt være en verdifull basis ved en eventuell gjeninnføring av en øyemedisinsk registrering. Databasen med de identifiserbare meldinger ble overført til Statens helseundersøkelser og Riksarkivet.

Anbefalingene fra Haugen og medarbeidere om gjenopprettelse av et øyemedisinsk register i Norge bør støttes fullt ut. Registrering er uomgjengelig nødvendig for bekjempelse av blindhet og svaksynthet. Man må bare håpe at vanskelighetene som foreligger i dag, kan overvinnes.

Litteratur

1. Haugen OH, Bredrup C, Rødahl E. Nedsatt syn hos barn og unge i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 996-1000.

2. Det norske blindekartotek1968-1995. Status og oppsummering. Ed. Hansen E. Rapport 1996.