I deler av verden med begrensede ressurser kan diagnostikk av tarmtuberkulose forenkles ved å kombinere kliniske, endoskopiske og biokjemiske variabler i en matrisemodell.
Geir Larsson.Foto: Anders C. Feyling
Tarmtuberkulose og Crohns sykdom kan lett forveksles både klinisk, radiologisk, endoskopisk og histopatologisk. Dessuten er mikrobiologiske undersøkelser ofte negative. Dette er spesielt utfordrende i ressursfattige strøk hvor gullstandard for diagnostikk er utilgjengelig, og feilbehandling kan være fatalt.
I mitt doktorgradsarbeid inkluderte vi 285 pasienter fra sørindiske sykehus: 38 med tarmtuberkulose, 37 med Crohns sykdom, 119 med lungetuberkulose og 91 med funksjonelle mage- og tarmlidelser.
Pasienter med tarmtuberkulose hadde oftere vekttap og diaré, mens pasienter med Crohns sykdom hyppigere oppga tretthet og høyresidige magesmerter. Ved koloskopi var nodulære slimhinnelesjoner typisk for tarmtuberkulose, mens pasienter med Crohns sykdom oftere hadde lesjoner i flere tarmsegmenter. Granulomer ble sett hyppigst i biopsier fra pasienter med tarmtuberkulose. Betennelsesmarkørene kalprotektin og CRP var høyest hos de med kombinert lunge- og tarmtuberkulose. Blant pasienter med tarmtuberkulose var granulomatøs betennelse forbundet med de høyeste kalprotektinivåene. Til slutt ble de sterkeste risikofaktorene for tarmtuberkulose lagt inn i en matrisemodell: vekttap, nodulære slimhinnelesjoner, betennelse begrenset til ett tarmsegment og fekalt kalprotektin ≥ 200 μg/g.
Matrisen tenkes anvendt for diagnostikk av tarmtuberkulose og differensiering fra Crohns sykdom i regioner med begrensede ressurser.
Disputas
Geir Larsson disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Oslo 11.12.2015. Tittelen på avhandlingen er Intestinal tuberculosis: diagnosis and differentiation from Crohn’s disease in a resource-limited setting.