Natt til 7. September var det klart at Spekter og Akademikerne ikke ble enige hos Riksmeklingsmannen. Sykehusstreiken var et faktum.
Det er et stort ansvar å ta sykehusansatte ut i streik. Men det er også et stort ansvar å avtale arbeidsbetingelser på vegne av medlemmene. Derfor var det med besluttsomhet og trygghet jeg gikk derfra den natta. Akademikerne kunne ikke godta Spekters ønske om full råderett over legenes arbeidstid – langt utenfor lovens grenser.
Sykehusene ønsker disse ekstra timene for å få det hele til å gå rundt. Det er derfor vi helt til nå har avtalt så vide rammer for arbeidstiden. Det gir nødvendig fleksibilitet – og det har sikret tilstrekkelig vern for den ansatte. Inntil nå.
Sykehusene trenger å planlegge med lang horisont. Det ønsker legene også. Vi ønsker at pasientene skal møte igjen den samme legen, vi ønsker langvarige relasjoner til de kronisk syke, vi ønsker å ha oversiktlig ferieavvikling. Ingen erfaring tilsier at vi får dette til med de nye metodene som nå innføres. Snarere tvert imot.
Spekter vil ha individuelle avtaler. Og videre rammer for overtiden. Vi har ikke tatt hevd på ordet kollektivt. Vi er kollektivet. Hver enkelt ansatt skal ikke stå alene mot ledelsen og måtte kjempe for å unngå å jobbe alle helgene i juli. Det er derfor vi er medlem av fagforeningen. Når du er ferskeste lege i spesialisering på avdelingen, og vikariatet går ut over sommeren, ja da tar du alle de helgevaktene i juli. Vi har alt for mange unge leger i midlertidige stillinger. De trenger vernet som ligger i kollektive avtaler.
Vi har også i årets forhandlinger fremmet et krav om vaktfritak for gravide. Hvorfor det? Gravide har jo rett til individuell tilrettelegging i dag? Dette er unge leger i starten av sin karriere. De strekker seg langt for å være aktuelle for neste vikariat, eller neste forfremmelse. Av og til for langt. Vaktarbeid er krevende. Den som har callingen løper, slik hverdagen nå er i norske sykehus. Et kollektivt vaktfritak vil verne mor og barns helse disse få ukene i siste delen av svangerskapet.
Sykehusene må spare penger. Ja, men da må Spekter bringe det fram i forhandlinger, og ikke gjennom kreativ fortolkning av inngåtte avtaler. Det har blitt et mønster at Spekter gjør alminnelige arbeidstakerrettigheter til forhandlingsspørsmål og interessekonflikt. Først midlertidige stillinger (2014), nå arbeidstid etter lovens spilleregler. Denne gangen skyver Spekter påståtte myndighetskrav og pasientens helsetjeneste foran seg.
I skrivende stund er streiken på femte dagen. Vi ser en rekke eksempler på at opinion, fagbevegelsen og media forstår at dette er en kamp som berører grunnleggende elementer ved den norske modellen; sammenheng mellom forpliktelser og rettigheter, mellom belastning og vern. Støtten er massiv.
Mitt håp er at når denne utgaven av Tidsskriftet går i trykken, sitter partene igjen ved forhandlingsbordet.
