Stabursvik og medarbeidere har på invitasjon fra Tidsskriftet skrevet en kommentar med kritiske bemerkninger til innføringen av den nye studieplanen ved medisinstudiet i Oslo (1). Jeg har vært prosjektleder fra august 2014 og har forståelse for at endringer skaper usikkerhet og at upopulære avgjørelser kan vekke frustrasjon og sinne. Jeg vil kommentere enkelte utsagn som jeg mener gir et fortegnet bilde.
Stabursvik og medarbeidere skiver: «Vi har hatt inntrykk av at informasjon er blitt holdt tilbake i påvente av at alle detaljer skulle falle på plass.» Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Mange studentrepresentanter har bidratt i arbeidet med studieplanen, inkludert i prosjektets styringsgruppe, og har hatt oversikt over status. Prosjektgruppen har forankret arbeidet og planer i styringsgruppen, har prioritert dialog og informasjonsarbeid høyt og har orientert om rammer og detaljer så snart disse forelå. Jeg har deltatt på semestervise møter med kulltillitsvalgte og på allmøter i regi av Medisinsk fagutvalg. De enkelte kull er fortløpende blitt orientert. Fristene for publisering av emner, informasjon om obligatorisk undervisning og eksamener er overholdt. Det vil være vanskelig å oppfylle alles ønsker om detaljert informasjon på et tidlig tidspunkt, før endelige beslutninger er tatt.
Med henvisning til overgangsordningen før fjerdeåret skriver Stabursvik og medarbeidere: «Måneden med ekstra undervisning og påfølgende eksamener ble for høstkullene tatt fra sommerferien.» Det er snakk om totalt to uker kortere sommerferie og ikke en måned, fordi den øvrige undervisningen i vårsemesteret ble kuttet. I 2015 ble en av ukene lagt i august, men i 2016 lå forholdene til rette for en løsning hvor undervisningen og eksamener ble avviklet i juni. Studentene på de aktuelle kullene får fri fire uker senere i studiet. Fakultetsledelsen og prosjektgruppen har stor forståelse for at den nødvendige overgangsordningen har vært en merbelastning.
Stabursvik og medarbeidere mener at informasjonen om overgangsordningen kom «svært sent». Den 17.11. 2014 ble det arrangert et allmøte for det første kullet, hvor datoer for undervisningen i juni og eksamener i august 2015 ble presentert. En løsning med eksamen i juli 2015 ble utredet, men vi konkluderte 27.11. 2014 med at dette ikke lot seg gjennomføre. Kullet fikk beskjed samme dag – syv måneder før den ekstra uken med undervisning i juni 2015. I mars 2015 ble det gjennomført en avstemming på kullet om en alternativ løsning. Flertallet, 66 av 76 studenter, stemte for å opprettholde de opprinnelige datoene. Det neste høstkullet fikk vite datoene nesten ett år i forkant.
Mitt hovedinntrykk fra møtene med enkeltstudenter, kull og medlemmer av Medisinsk fagutvalg er at vi har hatt en god og åpen dialog om en spennende, men krevende vei mot et bedre studium i Oslo.
