I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2016 argumenterer Lasse Braathen for å innføre spesialisteksamen i Norge (1). Jeg vil sterkt støtte forslaget. Som Braathen har jeg erfaring som lege og professor både fra Norge og utlandet. For å få spesialistgodkjenning i pediatri i USA (board certification) tok jeg først spesialisteksamen i dette faget, ennskjønt jeg alt var godkjent spesialist i Norge. Etter gjennomført subspesialitetsutdanning i nyfødtintensivmedisin tok jeg deretter «board-eksamen» også på dette området. I det amerikanske systemet kreves så fornyet prøve hvert syvende år.
På bakgrunn av denne erfaringen vil jeg først argumentere for nytten av å måtte tvinge seg selv til å pugge fagene i hele sin bredde, nettopp med den hensikten å bestå eksamen. Selv om jeg hadde lest under min spesialistutdanning i Norge, opplevde jeg likevel at den helt nødvendige lesingen til eksamen ga et løft i kunnskapsbredde og oversikt som jeg senere har funnet svært nyttig.
Mitt andre argument for spesialisteksamen har med legitimitet og troverdighet å gjøre. Samfunnet forventer med rette at en som praktiserer som lege har fått sin kunnskap og sine ferdigheter testet og bekreftet, slik det skjer gjennom grunnutdanningen i medisin. Det samme gjelder, vil jeg tro, på alle andre områder av høyere utdanning. Det framstår derfor som en selvmotsigelse at man kan godkjennes som spisskompetent på et felt uten, for å formulere det litt karikert, å ha gjort så mye annet enn å møte fram på jobb i tilstrekkelig grad, gjennomført et relativt beskjedent antall kurstimer – mye av det uten krav til å dokumentere at man faktisk har lært noe, og i rimelig grad «oppført seg som folk». Dog må man heldigvis på noen områder, f.eks. kirurgi, legge frem lister som viser at man har fått innøvd i tilstrekkelig omfang de ferdighetene som forventes på feltet.
Foregående må ikke misforstås som en påstand om at norske spesialister «ikke kan noe». Heldigvis har jeg gjennom mange år som lege hatt gleden av å observere at norske spesialister er både kunnskapsrike, dyktige og svært arbeidsomme både i sin praksis og sine studier. Det gjelder definitivt på mitt eget felt barnemedisinen. For det store flertallet vil en spesialisteksamen ikke utgjøre noe hinder. Men den vil gi den enkelte et faglig løft, og den vil gi en formell legitimitet som mangler i vårt nåværende system.
