Vi leste med interesse innlegget om at ultralyd nå skal integreres i legestudiet i Oslo (1). Denne utviklingen er på høy tid. Det viser seg at der hvor apparatene er godt tilgjengelige, er de nyttige til å gi et dynamisk innblikk i kroppens indre og visualisere forskjellige strukturer for alle nysgjerrige leger.
Vi har hatt gleden av å innføre bruk av ultralyd på plastikkirurgisk avdeling i Sykehuset Telemark, Skien og Porsgrunn og hatt god nytte av den til å utvikle og forklare nye rekonstruksjonsmetoder (2, 3). I tillegg har vi avholdt to kurs i praktisk ultralydsskanning for plastikkirurger i Norge: Scandinavian perforator meeting and Practical ultrasound 2014 og 2015 i Telemark. Teknologisk utvikling skjer fort og ultralyds skanning med og uten doppler-funksjon er enklere en man tror og veldig nyttig og anvendelig metode. Anatomiske strukturer er enkle å gjenkjenne og operatøren kan trygt evaluere pasienter og planlegge operasjoner nøyaktig (2). Dette er bare begynnelsen av nytteverdien i plastikkirurgi. Håndkirurgi, som er en del av plastikkirurgisk spesialisering her i landet, er et felt hvor bruk av ultralyd kan være særdeles nyttig, men blir alt for lite brukt/ikke tilgjengelig. Nøkkelen for anvendelse er nemlig tilgjengelighet og tålmodighet. Da får man det til, og en ny verden åpner seg opp med muligheter for en tryggere pasientbehandling som vi har bare så vidt har begynt.
Basalkunnskap i bruk av ultralydsskanning burde derfor også inngått i revisjonen av spesialistutdannelsen for å følge med på innovasjon og utvikling. Sykehusene/ledelsen bør innse nytteverdien og potensialet ved å investere i tilgjengelige, brukervennlige apparater slik at de kan anvendes hvor og når de trenges.
