Bruk av flere tiltak kan redusere sykelighet og dødelighet hos svært for tidlig fødte, viser en stor kohortstudie fra flere europeiske land.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
I en ny studie publisert i BMJ ble data fra en stor europeisk kohort med svært for tidlig fødte barn analysert (1). Studien omfattet rundt 7 300 barn født etter 24. – 31. svangerskapsuke. Fire tiltak som reduserte sykelighet og dødelighet med høy grad av sikkerhet ble identifisert: fødsel i avdeling med tilgang til spesialisert tilbud for premature, kortikosteroidbehandling før fødselen, hypotermiforebyggende tiltak og respirasjonsstøttende tiltak, dvs. surfaktant eller tidlig bruk av positivt nasalt luftveistrykk.
Barnas gjennomsnittsalder var 28,7 uker, og de veide i gjennomsnitt 1 224 g. Knapt 10 % fikk kun ett av de anbefalte tiltakene, og bare drøyt 58 % fikk alle fire. De aller tidligst fødte hadde høyest sannsynlighet for ikke å få alle tiltakene. Det var store regionale og nasjonale forskjeller. Ved en såkalt tilbøyelighetsanalyse (propensity score) hadde barn som fikk alle fire tiltak lavere mortalitet (RR 0,72; 95 % KI 0,60 – 0,87) og en 18 % risikoreduksjon (RR 0,82; 95 % KI 0,73 – 0,92). Langtidsresultatene ble ikke undersøkt.
– Dette er en stor studie gjennomført i flere land med til dels svært ulikt helsevesen, noe som gjør resultatene overførbare til mange land, sier Ragnhild Støen, som er avdelingssjef og overlege ved Nyfødt Intensiv ved St. Olavs hospital. – Studien belyser gapet mellom forskningsbasert kunnskap og klinisk praksis, men sier ikke noe om hvor ofte behandlerne hadde intensjoner om å gi tiltakene, eller hvorfor alle tiltakene ikke var mulige å gjennomføre, sier hun.
– Med unntak av sentralisering av premature fødsler er det mye oppmerksomhet rundt disse tiltakene også på norske føde- og nyfødtavdelinger, sier Støen. – Fra vårt nasjonale kvalitetsregister vet vi at det likevel er forskjell mellom sykehus, også i Norge. Dette gjelder bl.a. hvor mange barn født før uke 32 som får kortikosteroider før fødselen, sier hun.
– Sentrale helsemyndigheter har av politiske grunner valgt å la være å forholde seg til sentralisering av premature fødsler, et tiltak vi vet har effekt, mener Støen. – Når det gjelder de andre tre effektive tiltakene, vet man lite om hvorfor de ikke gjennomføres enda mer konsekvent. Hun etterlyser mer kunnskap om hvilke barrierer som hindrer fagfolk i å igangsette kunnskapsbaserte tiltak for premature barn.
