Ekstremt for tidlig fødsel innebærer at fosteret må utvikle seg delvis utenfor livmoren. Dette får konsekvenser for lungene.
Maria Vollsæter. Foto: Anne Sidsel Herdlevær, Universitetet i Bergen
I Norge fødes årlig 300 – 400 barn ekstremt for tidlig, definert som mer enn tre måneder for tidlig eller med fødselsvekt mindre enn 1 kg. Oftest trengs omfattende og avansert intensivbehandling, overtrykksventilasjon og tilskudd av surstoff. Dette har konsekvenser for lungene på kort sikt. Ettersom grensene for overlevelse blir stadig lavere, er det viktig å vite hvordan det går med disse barna på lang sikt.
I mitt doktorgradsarbeid undersøkte jeg tre kohorter av barn og unge voksne født ekstremt for tidlig i Bergen og Stavanger i periodene 1982 – 85, 1991 – 92 og 1999 – 2000. Over 90 % av de for tidlig fødte barna ble undersøkt sammen med individuelt matchede terminfødte barn i kontrollgruppen.
Vi utførte en longitudinell studie der vi fant at de premature barna hadde nedsatt lungefunksjon (FEV1) sammenlignet med de terminfødte, både før og etter pubertet og i ung voksen alder. Det var ingen tegn til innhentingsvekst, ei heller tidlig tap av lungefunksjon, hos de tidlig fødte. En betydelig økt bronkial hyperreaktivitet vedvarte inn i voksen alder hos de premature.
Vi sammenlignet lungefunksjon i to kohorter født med åtte års mellomrom, og fant at lungefunksjonen var bedre hos de premature født mest nylig, ved årtusenskiftet. Dette kan knyttes til endringer i behandling pre- og postnatalt, som mer bruk av antenatale steroider og tilskudd av surfaktant.
Utviklingen i moderne nyfødtmedisinsk behandling fører til både økt overlevelse og et friskere liv for de som overlever ekstremt for tidlig fødsel.
Disputas
Maria Vollsæter disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 22.4. 2016. Tittelen på avhandlingen er Long term respiratory consequences of extreme preterm birth – a regional cohort study.