Helseminister Bent Høie oppfordret journalister til å snakke mer med leger, og leger til å snakke mer med journalister under årets helsejournalistikk-konferanse.
UFORENLIGE FORSKJELLER? Journalister, redaktører, leger, helseledere, politikere og kommunikatører i helsevesenet var samlet til debatt om helsejournalistikkens kår i Norge på Thon Hotel Opera i Oslo.
5. og 6. september gikk helsejournalistikk-konferansen «Journalister er fra Jupiter og medisinere fra Mars» av stabelen i Oslo.
– I helsetjenesten har vi store penger, sterke aktører, stolte profesjoner og snakkesalige politikere. Journalister som skal gjøre en jobb på dette spennende feltet trenger bred kunnskap, lang erfaring og sterk integritet. Derfor bør enhver redaksjon med respekt for seg ha minst en journalist som bare jobber med helsesektoren, sa helseminister Bent Høie (H) i sin åpningstale.
Lytt til fagfolk
Konferansen tok blant annet for seg bruk av sosiale medier i helsedebatten, PFU sin rolle, grensene mellom personvern og ytringsfrihet – og forholdet mellom journalister, kommunikasjonsrådgivere og helsepersonell. Høie understreket viktigheten av at mediene snakker med fagfolkene i helsesektoren.
– Det er de som står nærmest pasientene. Det er de som ser hva som fungerer. Og de er de som ser hva som ikke fungerer, sa Høie.
Helseministeren mener mediene må bli flinkere til å bruke bredden av fagstemmer som finnes der ute, ikke bare de mest tabloide legene.
– Jeg oppfordrer ikke bare dere journalister til å snakke med flere fagfolk. Jeg oppfordrer også dere fagfolk til å snakke med flere journalister.
Høie benyttet også anledningen til å gjenta sitt budskap om at helsepersonell har reell ytringsfrihet.
– Fagfolkene på sykehusene våre skal ikke bare ha anledning til å komme med sine meninger og gi offentlig kritikk. De har også plikt til å si fra om forhold som kan være til skade for pasienter eller svekke pasientsikkerheten. Det er først og fremst et lederansvar å sørge for en åpenhetskultur.
Dialog er det viktigste
Arild Egge, styremedlem i Overlegeforeningen deltok i debatt om helsejournalistikkens kår etter Kunda- og Schjenken-dommen – to mediesaker som har vært gjenstand for sterk kritikk.
– Jeg tror det er andre drivkrefter som truer utviklingen mer enn enkeltsaker: En vanskeligere finansiell situasjon med stadig færre eller ingen anledning til spesialjournalister, større tempo i og krav om oppmerksomhet for å overleve.
Egge påpekte at med pressens informasjonsoppgave så følger også et ansvar – det som omtales må fremstilles riktig.
– Det kanskje aller viktigste poenget for meg er at med dialog lærer vi å respektere hverandres roller og utvikler tillit og et samarbeid rundt helsesaker og unngår unødig skade og mistillit. Til det beste for helsetjenesten og pasientene.
Helsejournalistikk-konferansen er et samarbeid mellom Nordland legeforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Den norske legeforening.
