Ordningen som gir full stans i sykepenger uten forvarsel opphører i oktober. – Heldigvis, sier Kjartan Olafsson, sentralstyremedlem i Legeforeningen.
RIKTIG SPOR: Kjartan Olafsson er fornøyd med at NAV endrer praksis. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen
De siste årene har NAV i flere fylker skjerpet sin praksis av aktivitetskravet for sykemeldte. Aktivitetskravet ble innført i 2004 og innebærer at den sykmeldte skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker, for å få rett til sykepenger.
– Da kravet ble innført i 2004 skjedde dette til store protester, og det ble bestemt at det var behov for å finne ut mer om hvordan ordningen ville fungere, forklarer Kjartan Olafsson, sentralstyremedlem i Legeforeningen og styremedlem i Allmennlegeforeningen.
Uten at det var konkludert på nasjonalt nivå med at praksisen skulle videreføres startet NAV Hedmark i 2013 å skjerpe sin praksis. Hedmarksmodellen innebærer at sykmeldte med manglende dokumentasjon får en automatisk stans i sykepengene sine i uke åtte ved manglende dokumentasjon. Flere andre fylker har fulgt Hedmarks eksempel. Det har Legeforeningen vært skeptisk til.
– Det er positivt at NAV stiller seg til rådighet som hjelper tidlig. Problemet har vært at de ved manglende dokumentasjon ikke har innhentet flere opplysninger, men har stanset utbetalingen av sykepenger med én gang, sier Olafsson.
Store bivirkninger ved feil
Dokumentasjonsfeil har i de verste tilfellene gått utover spesielt utsatte pasientgrupper.
– Jeg har for eksempel kjennskap til et tilfelle av brystkreft hvor kvinnen var i behandling, men fikk sykepengene stanset på grunn av manglende dokumentasjon. Selv om legen etter hva vi kunne se hadde fylt ut skjemaet på en god nok måte, sier Olafsson.
Han forklarer at noe som kan føre til feil i dokumentasjonen kan være legebytte for pasienter som er flyttet over fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, for eksempel pasienter under kreftbehandling eller alvorlig psykisk syke.
– Når sykepengene da har blitt stoppet automatisk er det kun pasienten som har blitt opplyst om det, og som har måttet gå ut og samle inn opplysningene på egenhånd.
På grunn av problemene med praktiseringen av aktivitetskravet gikk hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv i februar sammen om å sende et brev til Arbeids- og sosialdepartementet. Her ba Akademikerne (herunder Legeforeningen), LO, NHO, YS, Virke, Spekter, UNIO og KS om endring i oppfølgingsregimet.
Mer positiv til Halden-modell
Nå er det blitt klart at praksisen med automatisk stans i utbetaling av sykepenger opphører i oktober.
– Heldigvis. Nå er vi inne på riktig spor etter vår mening, sier Kjartan Olafsson.
– Vi er ikke mot aktivitetskravet. Vi er helt enige i at det bør kreves bedre opplysninger og at legene bør gjøre en bedre jobb. Men pasientene bør ikke brukes som brekkstang for at legene skal skrive bedre sykemeldinger.
Nå skal en ny modell prøves ut. I høst startet et forsøksprosjekt i Halden hvor det skal sendes ut et varselbrev til de sykemeldte, men uten å stanse utbetalingene. Olafsson setter pris på den nye tonen fra myndighetene:
– Dette er en seier og tegn på en gjenvunnet respekt for pasientene.
