Et kraftfullt nei til atomvåpen
Verdens legeorganisasjon (WMA) som representerer mer enn ni millioner leger, sendte nylig ut en sterk appell til alle lands myndigheter om å jobbe for å eliminere alle atomvåpen.
Organisasjonen advarte om at verdenssituasjonen har gjort kjernefysisk nedrustning mer presserende enn noensinne.
Appellen ble sendt ut i forbindelse med markeringen av den internasjonale dagen for total eliminering av atomvåpen, 26 september. WMAs president Sir Michael Marmot, sa i en uttalelse at «Det er viktig at leger rundt om i verden bruker dagen i dag til å understreke vårt budskap om det avskyelige ved atomvåpen. Den medisinske kunnskapen om konsekvensene av å bruke slike våpen er så skremmende at intet mindre enn et totalforbud mot atomvåpen er akseptabelt.
Leger og nasjonale legeforeninger har en plikt til å si fra om de katastrofale konsekvensene ved implementering av disse våpnene og verdens regjeringer har en plikt til å gjøre verden til et tryggere sted.
– Det betyr at utvikling, testing, produksjon, lagring, overføring, distribusjon og trusler om bruk av atomvåpen må fordømmes og snarest stoppes. Myndighetene kan ikke lenger lene seg tilbake og gjøre ingenting, sa Marmot.
Svakt helsebudsjett for 2017
Statsbudsjettet for 2017 som ble lagt frem 5. oktober, viste at helseminister Bent Høie ikke vil klare å innfri sine løfter om et løft for sykehusene. Helseministeren lovet 12 milliarder i friske midler til sykehusene over fire år i valget i 2013. Med de lave bevilgningene over statsbudsjettet for 2017 ligger Høie nå så langt bak at han ikke vil klare å nå sitt eget løfte.
– Budsjettet gir hverken sykehusene eller kommunene det løftet helseministeren gikk til valg på i 2013. Dette er det svakeste budsjettet han har lagt frem, kommenterte president Marit Hermansen da budsjettet ble lagt frem.
Hun er skuffet over at helsesektoren ikke prioriteres høyere.
Høie ligger nå minst tre milliarder bak egne løfter. Legeforeningen mener at budsjettet bærer bud om videre effektivisering og omstilling. Veksten i antallet eldre pasienter med et stort behov for helsehjelp vil i sum utligne veksten i budsjettet, noe som fører til at det i realiteten ikke tilføres friske midler til sykehusene i det hele tatt.
Statsbudsjettet lovet heller ingen styrking av primærhelsetjenesten.
