Pål Røiri sår igjen tvil om statiners effekt ved å vise til Excel-studien (publisert i 1991) og 4S (publisert 1994). Naturligvis kan statiner gi bivirkninger, det må vektes ved tolkning av resultatene. Røiri omtaler videre 4S-studien korrekt med at «den absolutte reduksjonen var imidlertid bare på 3,3 %». Problemet er bare at dette er «ubetydelig» etter hans mening. Hvordan kan han konkludere slik når 74 færre personer i 50-årsalderen døde ved å behandle 2 223 personer med statiner i 5,4 år og i tillegg fikk 191 færre personer alvorlig hjertesykdom?
Røiri antyder, utrolig nok, at statiner ikke virker på kvinner, fordi det i 4S-studien døde 17 kvinner av hjerteinfarkt i statingruppen, mot bare 13 i kontrollgruppen. Altså døde fire ekstra kvinner i behandlingsgruppen. Studien kom altså i 1994, og før 4S visste man ikke om statiner reduserte død og hjertesykdom. Det man imidlertid visste var at det pågikk mange studier. Før resultatene fra studiene var kjent, altså prospektivt, skrev man en protokoll om hvordan alle studiene skulle slås sammen for senere å bli undersøkt på forhåndsdefinerte endepunkter (1). Da 174 000 personer var inkludert, hvorav 46 675 kvinner, fant man at 1 mmol/l senkning i LDL-kolesterol ga 20 % reduksjon i risiko for kardiovaskulære hendelser (2), og det var ingen kjønnsforskjell (3).
Røiri har engasjert seg i «kolesterolhypotesen» i mange år. Jeg har en følelse av at det aldri vil bli mulig å overbevise Røiri om at både sunt kosthold og statiner har sin berettigede plass i forebyggende medisin, og jeg deler derfor Knut Gjesdals oppfatning om at «slik faktafornektelse er provoserende».
