Det er merkverdig at denne artikkelen, som aspirerer til å legge grunnlag for framtidig diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med multippel sklerose, ikke problematiserer bruken av gadoliniumholdige MR-kontrastmidler i rutinemessig oppfølging av pasientene.
MR-kontrastmidler kan, som kjent, en sjelden gang gi alvorlige anafylaktoide reaksjoner, og dødsfall pga. anafylaksi har vært rapportert (1). Gadolinium er et giftig tungmetall, og sammenhengen mellom injeksjon av gadolinium og nefrogen systemisk fibrose er godt dokumentert hos pasienter med nyresvikt (2). Både amerikanske Federal Drug Administration og European Medicines Agency har iverksatt undersøkelser av risikoen ved injeksjoner av gadoliniumholdige substanser i mennesker på bakgrunn av flere artikler som har vist akkumulering av gadolinium i hjernevev etter gjentatte injeksjoner, også hos pasienter med normal nyrefunksjon (3 – 5). Det ser for øvrig ut til at denne akkumuleringen er størst ved bruk av kontrastmidlene som har dokumentert høyest risiko for nefrogen systemisk fibrose (6).
Forfatterne legger opp til at man skal måtte begrunne det om man ikke gir intravenøs kontrast ved rutinekontroller av MS-pasienter. På bakgrunn av ovenstående bør det være slik at man skal ha en god grunn for å gi gadoliniumholdig kontrast til en MS-pasient, som vil bli utsatt for flere titalls MR-undersøkelser i løpet av sykdomsforløpet. Prinsippet om ikke å gjøre mer skade enn gagn bør gjelde også her.
