Genetisk sårbarhet ved primær skleroserende kolangitt

Den genetiske sårbarheten for primær skleroserende kolangitt lokalisert på kromosom 6 er kompleks.

Sigrid Næss. Foto: Privat

Primær skleroserende kolangitt har lenge vært den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norden. Progredierende og kronisk betennelse i gallegangene fører på sikt til leversvikt. Sykdommen rammer hyppigst unge menn og er forbundet med en rekke komorbiditeter, særlig inflammatorisk tarmsykdom og gallegangskreft. I de senere år er det i en rekke studier påpekt en genetisk sårbarhet for å utvikle primær skleroserende kolangitt.

I dette doktorarbeidet har vi arbeidet videre med genområdet som er forbundet med størst risiko for primær skleroserende kolangitt, nemlig «major histocompatibility complex» (MHC). Dette genområdet på kromosom 6 er det mest komplekse i det humane genom, med mer enn 250 tett koblede gener.

I vårt arbeid fant vi at risikoen i HLA-komplekset kan tilskrives flere gener og varianter av disse, men at især to klassiske HLA-gener (HLA-B og HLA-DRB1) ser ut til å ha stor betydning. Videre fant vi at ulik klinisk presentasjon av primær skleroserende kolangitt var forbundet med ulik genetisk risikoprofil for HLA-gener. Det ble også vist at de samme HLA-genene som er forbundet med risiko for primær skleroserende kolangitt også er forbundet med risiko for akutt avstøtning av transplantat etter levertransplantasjon, uavhengig av underliggende leversykdom.

Veien fra funn i genetiske studier til klinisk betydning er ofte lang. Dette doktorarbeidet er ett av mange steg på veien og vil danne grunnlag for videre forskning.