Hjertefunksjon hos langtidsoverlevere etter brystkreft

Nyere behandlingsformer er sannsynligvis forbundet med lavere risiko for hjertesykdom enn tidligere metoder.

Kristin Holm Tjessem. Foto: Per Marius Didriksen

Det har lenge vært kjent at strålebehandling og cellegift kan være kardiotoksisk, men effekten av nyere behandling er mindre studert. I mitt doktorarbeid undersøkte vi dette i to grupper som fikk forskjellige typer strålebehandling.

I gruppe 1 sammenliknet vi 1 566 kvinner med to forskjellige, i dag utdaterte opplegg i perioden 1975 – 91. Begge undergrupper fikk større doser per behandling enn det som hadde vært vanlig før, men med færre behandlingsdager, såkalt hypofraksjonert behandling. Den ene gruppen ble behandlet med større grad av hypofraksjonering enn den andre. Gruppen som mottok det mest hypofraksjonerte regimet, hadde økt risiko for død av koronar hjertesykdom, både sammenlignet med de andre pasientene og med kontrollpersonene. Funnene taler for at moderat grad av hypofraksjonering ikke gir økt dødelighet av hjertesykdom selv etter mer enn 20 års oppfølging.

Gruppe 2 inkluderte 236 kvinner som fra 1998 til 2002 fikk behandling mer lik dagens opplegg. Ved CT-undersøkelse ble det ikke funnet økt mengde kalk i koronararteriene (en tidlig markør på hjerte- og karsykdom) enn hos friske kontrollpersoner. Det ble heller ikke påvist forskjeller i systolisk funksjon ved ekkokardiografi, men diastoliske markører var signifikant dårligere hos pasientene enn hos kontrollpersonene.

Funnene gir grunn til å tro at risikoen for hjertesykdom etter moderne behandling er mindre enn tidligere. I studier med lengre oppfølgingstid bør man undersøke hva dårligere diastolisk hjertefunksjon betyr på lang sikt.